Flere og større kunstnerstipend - et lite skritt i riktig retning, mener Creo ⋆ Kontekst
Helt OK: Creo-leder Hans Ole Rian er passe fornøyd med stipendordningen i det nye statsbudsjettet.
Helt OK: Creo-leder Hans Ole Rian er passe fornøyd med stipendordningen i det nye statsbudsjettet. Foto: Rune Eriksen

Flere og større kunstnerstipend – et lite skritt i riktig retning, mener Creo

Regjeringen vil opprette 32 nye arbeidsstipend og fem nye langvarige stipend for kunstnere. – Et lite skritt i riktig retning, mener Hans Ole Rian, leder i Creo.

Dette kommer frem i statsbudsjettet for 2020 som ble fremlagt i formiddag.

I 2019 ble delt ut 500 ordinære arbeidsstipend for kunstnere og yngre/nyutdannede kunstnere. For 2020 vil regjeringen øke antallet med 32. Også stipendets størrelse skal øke: det ligger i skrivende stund på 268 222 kroner, og foreslås økt til 276 805. Det er altså snakk om en økning på 8 583 kr, eller 3,2 prosent.

Det deles ut fem flere langvarige stipender: fra 485 til 490, med samme kroneøkning som de ordinære arbeidsstipendene. I alt deles det ut ca 15,6 millioner kroner mer til kunstnerstipend enn i år.

– Et stort behov

Creo-leder Hans Ole Rian er «noenlunde fornøyd».

– Det er et lite skritt i riktig retning. Økt antall stipender er veldig bra, det har stått stille i mange år. Men vi har en forventning om at en betydelig del av hjemlene settes av til musikere, dirigenter, tekstforfattere… det er et stort behov i denne sjangeren.

Rian peker også på viktigheten av de langvarige stipendene. De er essensielle for at det utvikles ny og spennende kunst i alle sjangre, mener han.

– Dette er ikke kunstnerstøtte, dette er kulturutvikling og investering i det framtidige kulturlivet i Norge. Det er her kunstnerne kan gå inn i de større prosjektene, forklarer Rian.

Les også: «Kunsten kan være en motstemme til antidemokratiske krefter»

Følger lønnsveksten

Kunstnernettverket foreslo i fjor at stipendene burde ligge på 50 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det gjør de nå, og vil fortsatt gjøre i 2020 med dette budsjettet. I tillegg mener nettverket at stipendene bør bindes til en lønnsvekstnøkkel i statlig sektor, slik at de holder seg på dette nivået.

– Vårt andre mål er hundre nye stipender, så det er grunn til å være rimelig fornøyd, sier nestleder i Creo Anders Hovind, som også er Creos representant i Kunstnernettverket.

– Kjenner meg nesten litt skyldig

En av dem som har fått stipend, er folkemusiker Benedicte Maurseth. Hun er for tiden halvveis inne i en treårig periode med statens arbeidsstipend for kunstnere.

– Et slikt stipend er jo en gave. Jeg kjenner meg ekstremt heldig, og nesten litt skyldig. Det er så utrolig mange gode som ikke får.

Maurseth skrev i 2014 sakprosaboken Å vera ingenting. Hun merker stor forskjell på stipendordningene for henholdsvis musikere og forfattere.

–Det er en annen aksept for at skriving tar tid. Men å skape og gi ut musikk er òg ekstremt tidkrevende. Et stipend gjør at du får tid til å fokusere og fordype deg, og ikke bare konserter, konserter, konserter for å få det til å gå rundt.

– Kunsten trenger tid

I løpet av stipendtiden har Maurseth blant annet gitt ut en soloplate, skrevet mer sakprosa, laget bestillingsverk til Hardanger musikkfestival og holder for tiden på med et nytt komponeringsprosjekt. Hun skulle gjerne hatt flere kollegaer i same privilegerte situasjon:

– Hvis Norge vil ha høy kvalitet på utøvende kunst, bør vi ha flere arbeidsstipend. Kunsten trenger tid.

Les også: Musikkorganisasjoner forplikter seg til å jobbe med mental helse