Festivaler året rundt ⋆ Kontekst
1-2-3: Schumann på 1-2-3 var den første av en rekke festivaler som skal ta for seg ulike komponister.
1-2-3: Schumann på 1-2-3 var den første av en rekke festivaler som skal ta for seg ulike komponister. Foto: Privat

Festivaler året rundt

TEMA: Stadig flere kulturarrangementer kalles festival. Har disse tatt over konsertmarkedet?

Søstrene Ragnhild og Eldbjørg Hemsing har dekket til teselskap og pressefotografering på Valdresflya. Blondeduken ligger på bordet, porselensserviset står klart, kandelaberen er tent. De fryser litt, i kjoler uten ermer, men smiler tappert. De er jo vertskap og inviterer til festival. Hemsingfestivalen er ung, bare fem år, og føyer seg inn i rekken av stadig flere kulturarrangementer som går under begrepet festival.

– I lang tid har vi ønsket å lage festival. Det handler om å tilby noe der vi bor og få flere interessert i klassisk musikk. Og vi ville invitere musikerkollegaer hjem til oss i Aurdal i Valdres for å spille kammermusikk, sier Ragnhild Hemsing, daglig leder og kunstnerisk leder for Hemsingfestivalen.

På ski til konserten

Nå i februar kommer gjestene. I alt kan de være med på femten arrangementer over fire dager. De kan høre kveldskonserter, spise et gastronomisk måltid og høre musikk, spise lunsj til matiné, få med seg kunstutstillinger og kåseri, eller bli med på skitur til fjellkirke og konsert.

– Hvorfor er det viktig å tilby noe mer enn konserter?

– Vi tenker at vi får gjester og at vi må fylle oppholdet deres med innhold. Og som vertskap vil vi gi noe i tillegg til konserter, noe mer som kan skape interesse. Vi ønsker spesielt å nå hyttefolket som er i Valdres på vinterferie, sier Hemsing.

– Hva er festival for deg?

– Glede! Flotte konserter. Nære møter mellom artister og mellom publikum og utøvere. Og her i Valdres: Intime møter med stor musikk. Det er mye positivt å assosiere med festival. Festivalen vår er selskap, hjemmekos og hygge. Pressebildene våre viser det, sier Hemsing.

Splitter ny: Tidligmusikkfestivalen Oslo Early ble arrangert for første gang høsten 2016.
Splitter ny: Tidligmusikkfestivalen Oslo Early ble arrangert for første gang høsten 2016. Foto: Julie Krol

Overrasket av festivalen

Det å lage festival er blitt populært. Bare i høst poppet det opp minst to nye klassiske festivaler i Oslo. Tidligmusikkfestivalen Oslo Early er en av nykommerne på festivalmarkedet.

Det var opplagt for arrangøren – fire barokkanere – at konsertene de skulle invitere til måtte lanseres som en festival.

– Barokkanerne har hatt konsertserier i mange år og har kjent det som en utfordring å få oppmerksomhet. Det var blant annet noe av motivasjonen for å lage en happening. Vi så for oss at festival gir oppmerksomhet. Og det slo til de grader til! Vi fikk bra pressedekning, masse publikum, ja, vi er egentlig litt overrasket over at det ble så vellykket, sier Johan Nicolai Mohn, sjef i Barokkanerne og nyslått festivalsjef.

Arrangementet Oslo Early var konsentrert til én helg, og innbød blant annet til messe i Gamle Aker kirke og konserter i Oslo Ladegård, hvor talglysene flammet i Bisp Nikolaus’ kjeller.

– At arrangementet ble vellykket kan handle om festivalbegrepet, i tillegg til at tidligmusikk er blitt toneangivende og populært, sier Mohn.

Ingen barokk-catering

– Hva tilbød dere i festivalen, mer enn fin musikk?

– Vi tilbød verken mat eller foredrag. Jeg tror neppe vi tilbyr barokk-catering neste år heller. For meg handler ikke festival om matserveringen, men om en konsentrasjon av konserter innenfor et tidsrom, gjerne med en overbygning eller et tema, sier Mohn og legger til:

– Men det er klart, jeg kommer til å stusse dersom Filharmonien begynner å kalle konsertseriene sine for festival. Festival må være noe utenom det vanlige som skjer, som en egen rytme i kalenderen, sier han.

Han mener poenget med festival er å skape et treffsted, der utøvere og publikum kan prate.

– Klassiske musikere må jobbe for å utvikle konsertarenaen til å bli et møtested. Der har vi innmari mye å lære av rockebransjen. Den klassiske konsertformen er fremdeles bundet opp til saler, sitte rett og pent og gå hjem. Flere er ute etter noe mer enn konserten, sier Mohn.

1-2-3: Schumann på 1-2-3 var den første av en rekke festivaler som skal ta for seg ulike komponister.
1-2-3: Schumann på 1-2-3 var den første av en rekke festivaler som skal ta for seg ulike komponister. Foto: Privat

Forstyrrende med festival

– All fornuft tilsier at sjansen øker for at publikum oppsøker en konsert dersom den opptrer innenfor rammene av en festival, sier Ingrid E. Handeland, direktør i organisasjonen Norsk publikumsutvikling.

Hun kjenner ikke til at det er gjort undersøkelser på dette. Men hun mener generelt at festivalkonseptet tilbyr en sosial ramme som er attraktiv for mange flere enn de som har et nært forhold til musikken, orkesteret, artisten eller bandet.

– De som derimot har et veldig tett forhold til artisten synes kanskje ikke at festivalen gjør det mer attraktivt å oppsøke konserten. De kan til og med oppleve det som forstyrrende med festivaliseringen, mens andre med et mer perifert forhold til artisten eller sjangeren ikke ville ha oppsøkt konserten uten at det var en sosial ramme rundt, sier hun.

Ingen beskyttet tittel

Festivaler er blitt et tydelig kulturfenomen, påpeker forsker Oddveig Storstad.

– Begrepet er i tiden. Stevner, messer, martna og dager er blitt omdøpt til festival, ja det meste er blitt festival. Festival er ingen beskyttet tittel og begrepet rommer alt og ingenting, sier hun.

Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for kreativitet og innovasjon ved Høgskolen Kristiania og er en av forfatterne av boken Festival mellom rølp, kultur og næring. For Kulturrådet har hun også skrevet en rapport om festivaliseringen av lokalt kulturliv.

– Ordet festival har en veldig positiv appell. I vår moderne forståelse oppstod begrepet på 60-tallet med musikkfestivaler som Woodstock. Da handlet det om å reise et sted, campe, drikke, høre musikk. Slike typer festivaler, der du tar med telt, er det blitt relativt færre av. Generasjonen som er ferdig med interrail, gidder ikke telte mer. Folk vil høre musikk og treffes, men sover like godt hjemme, sier Storstad.

Fenomen: Festivaler er blitt et tydelig kulturfenomen, påpeker forsker Oddveig Storstad.
Fenomen: Festivaler er blitt et tydelig kulturfenomen, påpeker forsker Oddveig Storstad. Foto: Privat

Festival bidrar til vitalisering

Hva som er festival er ikke gitt. Det gjør det vanskelig å tallfeste antallet i Norge. Kulturrådet har som kriterium for å tildele festivalstøtte at arrangementet går over minst to dager. Organisasjonen Norske festivaler definerer festival til noe som varer i minst tre dager med minimum ni konserter, og som må ha eksistert i tre år. Men det finnes også arrangementer på én dags varighet som selv bruker begrepet.

– Med en vid definisjon finnes det rundt 900 festivaler i Norge, og ca 400 er musikkfestivaler. Festivaler er viktig for kommunenes omdømme. Derfor er det attraktivt å samle konserter som ellers har vært spredd ut over hele året, til en fortettet festival, sier Storstad.

– Hva skjer når konsertmarkedet festivaliseres?

– Det gir ringvirkninger, særlig for kulturnæringen og opplevelsesøkonomien. Hotell, restauranter, og andre aktører trekkes inn i konsertarrangementet. Og festivaler opplever interesse fra mediene, mer enn enkeltstående konserter gjør, sier Storstad.

Hun har undersøkt hva festivaler betyr og trekker frem Storåsfestivalen i bygda Meldal som eksempel, da et veikryss i Trøndelag ble kjent for å huse et urbant kulturarrangement.

– Festivalen er nå nedlagt, men betydde utrolig mye. Den satte kommunen på kartet og påvirket lokalsamfunnet. Koret i bygda begynte for eksempel å synge andre sanger, sier hun.

– Så festivalisering er positivt?

– For lokalsamfunnet er det ofte det. De kulturansvarlige i kommunene opplever at festivaler bidrar til en vitalisering. Det er noe forlokkende med festival. Den bærer i seg forventningen om et vrimleareal. Du er et sted og opplever noe over tid. Du får noe mer enn bare akkurat konserten. En sånn sosial happening er attraktivt, sier Storstad.

For musikerne som deltar på festival, kan det også få ringvirkninger. Pianist Anna Fedorova fra Ukraina og Benedict Kloeckner fra Tyskland fikk begge flere konsertoppdrag i Norge og i utlandet etter å ha vært med på Hemsingfestivalen.

– Festivaler er steder hvor man møter fantastiske musikere, som man ikke har møtt før. Det er med å skape nye bekjentskaper og dermed konsertmuligheter. Etter den forrige Hemsingfestivalen fikk jeg blant annet oppdrag i Paris, i Nederland og på Nordsjøfestivalen, sier Kloeckner til Musikkultur.

Nye søkere i Kulturrådet

Kulturrådet har behandlet 166 søknader om festivalstøtte for 2017. Kryllingsprell, Hengekøyefestivalen, Mablisfestivalen, Nesset musikkfest, EDGE: Nordic var blant de nye søkerne i år innen musikkfestivaler.

– Det var like mange søkere til dette året som vanlig, og vi pleier å støtte rundt hundre festivaler, sier Per Einar Brænden, seniorrådgiver i musikkseksjonen i Kulturrådet.

Festivalordningen er innrettet mot festivaler som kan vise til stabilitet over tid, en veletablert organisasjon og profesjonell avvikling, samt en betydning som når ut over en lokal sammenheng. Festivaler av kortere omfang enn to dager kan søke arrangørstøtteordningen, og 20-25 mindre arrangementer mottar vanligvis slikt tilskudd.

– En musikkfestival kan være så mangt, så lenge den består av konserter, med et program av høy kvalitet og innenfor et relativt kort tidsrom. Tiltak som består av flere konserter spredt over lengre tid, definerer vi som konsertserier. Disse henviser vi til arrangørstøtteordningen. Det vil alltid være rom for skjønn, men dette er strukturen slik den ser ut i dag, sier Brænden.

Støtter: Kulturrådet har behandlet 166 søknader om festivalstøtte for 2017 og støttet omlag 100, sier seniorrådgiver Per Einar Brænden.
Støtter: Kulturrådet har behandlet 166 søknader om festivalstøtte for 2017 og støttet omlag 100, sier seniorrådgiver Per Einar Brænden. Foto: Kulturrådet

Mange millioner kroner til festivaler

For 2017 er det delt ut 57,3 millioner kroner til 111 små og store festivaler. I tillegg fordeles 83,7 millioner kroner til de tidligere knutepunktfestivalene, som har blitt videreført i år.

– Potten til festivaler er betydelig. Oppfatter Kulturrådet at det er attraktivt å kalle tiltaket for festival for å få støtte?

– Det kan være mange grunner til at man ønsker å kalle et tiltak for festival. Pengene i seg selv er verdt like mye uansett hvilken ordning i Kulturrådet de kommer fra, sier Brænden.

– Hvordan fordeler søkerne seg innen sjanger? Er det blitt flere klassiske festivaler?

– Jeg kan ikke se noen tydelige tendenser i den retningen. Riktignok viser våre tall en betydelig økning fra 2015, men denne endringen faller sammen med at vi både har endret litt på kategoriene de siste par årene, og at det nå er søker og ikke vi som definerer hvilken kategori den enkelte søknaden tilhører. Derfor vil jeg ikke konkludere med at det er vesentlige endringer i antall klassiske festivaler, sier Brænden.

Utfordrende å finne tid

Schumann på 1-2-3 var nok en klassisk festival som kom på bena i høst. Festivalen spinner om én komponist, og neste år blir det Mozart på 1-2-3.

– Hvorfor ville dere lage festival i stedet for å ha et par konserter?

– Festival signaliserer fellesskap og at det innbys til noe som er hyggelig og sosialt og som kunstnerisk henger sammen, gjerne på tvers av kunstneriske sjangre. Det er noe med stemningen på en festival, det kan gjøre at publikum trives bedre, sier Juliet Jopling.

Sammen med Engegårdkvartetten lagde hun et festivalprogram over tre dager i Oslo. Mellom konsertene kunne publikum kjøpe kaker og kaffe og CDer og lese artikler i et festivalhefte om Schumann. Rundt hundre publikummere minglet under arrangementene.

– Er det blitt viktig å tilby noe mer enn konserten på scenen?

– Det er plass for begge deler, både vanlige konserter og festival. Festival ga mersmak! Det var en veldig givende opplevelse å kunne gi noe mer til publikum enn bare notene vi øver på. Utfordringen blir å finne en fast egnet dato. Det skjer så utrolig mye!

Festivaler og festivalstøtte

• 166 musikkfestivaler søkte støtte i Kulturrådet for 2017.

• 93 festivaler får festivalstøtte fra Kulturrådet i år og 18 mindre musikk-festivaler får støtte fra musikkarrangørordningen, tilsammen 111.

• I tillegg får 12 tidligere knutepunktfestivaler på musikk tilskudd.

• Kulturrådet har fordelt 57,3 millioner kroner på 111 musikkfestivaler i år.

• Hemsingfestivalen, Mozartfestivalen, Rosendal kammermusikkfestival, Podium, Sommarljom, Kammerfest i Østfold og Mablisfestivalen er nye i ordningen i år.

• 83,7 millioner kroner går i år til tidligere knutepunktfestivaler.