Det er mulig å tenke nytt om kunstnerlønn – se på Irland
Et irsk suksesstiltak har fått fotfeste. Kan vi få noe lignende i Norge?
De sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere er et viktig tema for Creo.
Skulle du som selvstendig næringsdrivende være så uheldig å bli langvarig syk, eller stå uten inntekt i en periode, stiller du langt svakere enn en fast ansatt lønnsmottaker.
Både Stortingsmeldingen Kunstnarkår og NOU-en Musikklandet fremhever at det skal jobbes for å utrede og forbedre de sosiale ordningene for selvstendige.
Vi i Creo ble derfor ganske overrasket da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 skriver: «Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar».
Det er vanskelig for oss å forstå hvordan dette kunne bli konklusjonen. Selvstendig næringsdrivende står fortsatt uten 100 % sykepengedekning fra 17. dag. De mangler fortsatt en fungerende tjenestepensjonsordning og de får fortsatt mangelfull og noen ganger direkte feil veiledning fra NAV fordi det ikke er nok kompetanse på inntektsforhold som ikke er helt A4.
Creo skal fortsatt jobbe aktivt for å bedre de sosiale ordningene for selvstendige, men dette er en langsiktig prosess. Håpet er at Arbeiderpartiet i regjering vil stå for det de skriver i sitt partiprogram: «Arbeiderpartiet vil jobbe for at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få bedre tilgang til sosiale rettigheter», og «fortsette arbeidet med å forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og personer med kombinasjonsinntekter».
3800 kroner i uken for kunstarbeid
Men, kanskje det finnes en annen vei?
Det er veldig lett for politikere å argumentere med dyrtid, krig i Europa og urolige tider når de ikke ønsker å innføre nye ordninger som for eksempel Musikeralliansen, men se hva de gjør i Irland. Der viderefører de en forsøksordning som kalles Basic Income for the Arts. Kort fortalt går denne ordningen ut på at de rundt 2000 kunstnerne som er inne i ordningen får utbetalt 325 euro i uken (rundt 3800 kroner) for å drive med kunsten sin. Dette har Irland brukt 105 millioner euro på i testperioden 2022 til 2025, og de velger å fortsette ordningen fordi den har så positive effekter. De får mer kunst og kultur til befolkningen, kunstnerne får bedre liv og de har fått besparelser på andre offentlige budsjetter.
Det er mulig å tenke nytt
Denne ordningen sier meg flere ting. For det første at kunst og kultur er så viktig for samfunnet, selv i vanskelige tider som nå, at det er verdt å bruke penger på.
For det andre tar det livet av myten om den «sultne kunstneren» som må lide for å lage god kunst. Det er fullt mulig å utøve og produsere kunst på et høyt nivå selv om du har penger til husleie og mat i overskuelig fremtid, kanskje til og med får du laget og fremført mer og bedre kunst dersom disse tingene er på stell.
For det tredje er dette en ordning som først og fremst støtter kunstnerskapet, ikke kun konkrete kunstneriske prosjekter. Jeg mener støtte direkte til kunstnerskap bidrar til modigere og mer nyskapende kunst, samtidig som det gir kunstnere en større forutsigbarhet. Kunstnerstipendene er et godt eksempel på dette, men all den tid de virkelig er et knapphetsgode kunne en ordning som dette være en mellomløsning.
Sist men ikke minst viser dette at det er mulig å tenke nytt om kunstnerøkonomi. Jeg sier ikke at vi skal adoptere Basic Income for the Arts direkte her i Norge, men kanskje det må innføres noen særordninger for en bransje med nok særegenheter til at de som jobber der ikke passer så godt inn i de standardiserte malene i det sosiale sikkerhetsnettet.
Dette er et meningsinlegg og uttrykker skribentens meninger. Creo er utgiver av Kontekst.
