En protest mot NRKs jakt på legitimitet
70 musikkaktører har signert opprop mot musikkendringer på NRK Radio – som ikke vil snu. «NRK er sterke fordi de endrer seg», sier en medieviter. «En uthuling av samfunnsoppdraget», sier en annen.
Det blåser rundt NRKs musikkprofil igjen.
Tidligere denne måneden uttalte NRKs musikksjef Mats Borch Bugge at NRK skulle «fornye musikkinnholdet, tilpasset den verden vi er del av».
Programmene Spillerom, Jazzklubben, Y2K, Hegstad, Musikkreisen og Klassisk vorspiel blir avviklet i 2025. I tillegg kommer det endringer i radiosatsingene for klassisk musikk, samtid og jazz.
Dette etter at P13 ble til P3 Musikk for å styrke merkevaren P3.
Endringene falt ikke i god jord. Debatten har gått mellom flere musikkbransjeaktører og Borch Bugge hos Ballade.
Det ble også hurtig satt sammen en scenesamtale med Borch Bugge under Bylarm tidligere denne måneden.
Og tre uker etter utspillet fra NRK har 70 musikkorganisasjoner signert et opprop mot endringen. I tillegg har flere klager fra organisasjoner blitt sendt til Kringkastingsrådet.
Det er foreløpig usikkert om klagene vil bli tatt opp i Kringkastingsrådet, men NRK og noen av de sentrale musikkorganisasjonene skal i alle tilfeller møtes til et dialogmøte i oktober.
Det er Norsk musikkråd leder an oppropet. Hva er det de ønsker å oppnå?
– Vi vil sende et tydelig signal til NRK. Vi ønsker selvsagt at NRK skal snu og prioritere utvikling av sjangerprogrammene fremfor avvikling, sier Lise Gulbransen, generalsekretær i Norsk musikkråd.
Kontekst drar til Marienlyst og spør musikksjef Borch Bugge om de vil snu.
– Vil dere snu?
– Nei.
• Les hele intervjuet med Mats Borch Bugge her
Tiårets første og andre debatt om NRKs musikkprofil
NRKs oppdrag som allmennkringkaster tilsier at de skal være talerøret for smale musikksjangre ut til både de podkastlyttende, Morgenbladet-lesende musikkinteresserte og den Tiktok-scrollende, VG-lesende gemene hop.
Og i møtet mellom disse to diffuse og overlappende grupperingene – når krinken skal forene musikkjennere og musikkbrukere – oppstår det gnisninger. Det er oftest musikkjennerne som roper ut.
Det er ikke første gang. Nei, høstens debatt er ikke engang den første i dette tiåret.
Komponistforeningen leverte i 2021 en tolv sider lang klage til Kringkastingsrådet som viste hvordan NRK systematisk nedprioriterte smalere musikksjangre over tid.
«NRKs musikkprofil svarer ikke til de krav og forventninger om redaksjonelt innhold [og] mangfold i kunstneriske uttrykk», skrev de i klagen.
NRK fikk sådan refs av Kringkastingsrådet. Også Medietilsynet oppfordret NRK til å spille mer breddemusikk.
Jørgen Karlstrøm, daværende styreleder i Komponistforeningen, ledet an kritikken. Karlstrøm er nå i Stockholm, i en helt annen jobb, og ønsker ikke uttale seg i særlig grad om 2021-debatten.
Men dette sier han:
– Etter at Borch Bugge begynte som musikksjef og Vibeke Fürst Haugen begynte som kringkastingssjef, ønsket de en bedre dialog med musikkfeltet. Det virket på meg som at de ville gjøre ting bedre også for smalere sjangere, og dialogen bedret seg betydelig.
– Men jeg har ikke sett mye til positive endringer i det hele tatt. Tvert imot. Nedleggelsene nå er heller mer i tråd med utviklingen vi så i 2021 og før det også.
På Marienlyst har Borch Bugge dette å si om Karlstrøms uttalelse:
– Det er eventuelt hans opplevelse. Jeg mener vi jobber for å gjøre en best mulig jobb for norsk og samisk musikkliv, og vi har faste møter med de store interesseorganisasjonene gjennom året. Disse møtene har også Karlstrøm beskrevet som nyttige.
• Les hele intervjuet med Mats Borch Bugge her
NRK søker legitimitet
I NRKs budsjett er det ikke en konkret sum som skal brukes på fremming av smale musikksjangre.
– NRK har redaksjonell frihet til å disponere ressursene sine innenfor ulike områder, sier Gunn Enli, professor i medievitenskap ved UiO. Hun snakker bredt om NRKs allmennkringkastingsansvar.
Hun sier det lenge har vært en tendens at NRK nedprioriterer smalere musikksjangre for å nå bredere, og at bruken av tradisjonell kringkasting går ned.
– Og slik har det vært over ganske lang tid, altså at det har vært et press på å nå nye målgrupper på andre måter enn den lineære måten.
– Men hvorfor er NRK under press? Står ikke de sterkt nok i sitt mandat?
– Nei, fordi NRK må ha legitimitet i befolkningen. Og de må ha høy bruk. De må ha høye lyttertall, seertall, brukertall. Hvis det er for få som bruker eller lytter til NRK, så mister de legitimitet. Og da vil det være vanskeligere å begrunne tilskuddet som NRK får via statsbudsjettet overfor politikere.
– NRK konkurrerer med sykehus, universiteter og Forsvaret på det samme statsbudsjettet. Da må de vise at de er populære, og at de har høy tillit i befolkningen, sier Enli.
Hun påpeker at allmennkringkastingsoppdraget endrer seg hele tiden med medieutvikling og brukervaner.
– En av grunnene til at NRK står såpass sterkt, er jo at de har endret seg ved for eksempel å lage populære nettsider og podkaster.
Før, ifølge Enli, var det skreddersydd radioprogrammering som gjaldt, hvor NRK delte alle nisjer i ulike programmer. Så kom det en idé om flyt.
– Ingenting skulle få deg til å skru av radioen.
Og så kom podkastene, hvor det skreddersydde kom tilbake, mens musikklyttingen ble fragmentert i personlige spillelister, spesielt blant de unge, som alle ønsker å nå. Også NRK.
En tabbe å bare gå etter de unge
NRK har et godt grep om de yngste via barneunivers på alle flater. Samtidig dominerer voksne og eldre dominerer lineærradio. NRKs største radiokanaler etter P1 er P2 med P1+ hakk i hæl (se faktaboks).
Men i midten er det et hull. «NRK Super-frigjøringen» mister lyttere til andre underholdningstjenester og mediekanaler.
Men gjør det noe?
– Det er en slags sykdom i mediebransjen, sier Enli om jaget etter å nå de unge.
– Det er jo eldre som risikerer å falle fra hvis alt bare havner i de unges hender. Og det vil være en tabbe.
– Er det fåfengt å prøve å hanke inn alle 17-åringene?
– Nei, ikke fåfengt. Men det er noe med ressursbruken til NRK for å nå unge. Kanskje man heller kunne vært mer stolt av å treffe voksne og eldre.
NRK skal imøtegå forfallet, ikke forsterke
Også Torgeir Uberg Nærland har fulgt med på den nåværende debatten rundt NRKs musikkprioriteringer. Nærland er professor i medievitenskap ved UiB, medlem av Musikkutvalget, og satt Kringkastingsrådet under den forrige runden med musikkdebatt i NRK.
Han reagerer på de nye prioriteringene til «motoren i den norske musikkoffentligheten».
– NRK har muskler og mandat til å være en korreks til den generelle nedprioriteringen av redaksjonelt musikkstoff i mediene. De skal ikke forsterke disse forfallstendensene, men imøtegå dem, sier Nærland.
Han mener at NRK nå har en selektiv fortolkning av sitt eget oppdrag som allmennkringkaster ved å velge vekk bredden i musikklivet.
– Det er en uthuling av samfunnsoppdraget de har blitt gitt.
– Musikksjef Mats Borch Bugge sier selv at de ikke velger bort noe, men heller omprioriterer under fanen «digital vekst» som nå er det viktigste for NRK.
– Ja, det sier han sikkert. For meg låter det litt hult. Kan de ikke være mer konkrete?
– Det er snakk om prioriteringer. NRK kan ikke prioritere både å ivareta de programmene det er snakk om og satse nytt innen samme områder.
– Det er mer konkret! Men de kunne vært mer «klarsnakket» på at omleggingen innebærer en nedprioritering av sjangerbredde, sier Nærland.
• Red.anm: det siste spørsmålet i denne artikkelen har blitt redigert etter publisering etter feilsitering.
