En frustrasjon over ikke å bli tatt på alvor ⋆ Kontekst
Javid Afsari Rad og Nawar Alnaddaf
Javid Afsari Rad og Nawar Alnaddaf er blant artistene som er involvert i Samspill. Denne uken er det jubileumsfeiring. Foto:Oddgeir Sæther / Samspill
Nyheter

En frustrasjon over ikke å bli tatt på alvor

Etter 25 år som døråpner for internasjonale musikere, møter Samspill fremdeles mange av de samme utfordringene.

– Musikken må jo speile folk som bor i landet vårt. Vi er et blandet og flerkulturelt samfunn om vi vil eller ikke, sier Siri Kvambe.

Hun er daglig leder i Samspill – en interesseorganisasjon for utøvere av internasjonal musikk som er bosatt i Norge. I disse dager planlegges konserten som skal feire organisasjonens 25-årsjubileum, på Victoria Nasjonal Jazzscene.

– For bare fem år siden, da vi hadde 20-årsjubileum, ville det ikke vært så aktuelt å ha jubileumskonsert på Victoria, sier Kvambe.

Det har altså skjedd mye på kort tid. Samspills kontaktnettverk av arrangører er bredere, det er flere som kjenner til artistene deres og mulighetene som finnes i å satse på internasjonale musikere. Og da kan man, som interesseorganisasjon, åpne flere dører og få flere ting til å skje – som for eksempel en jubileumskonsert på Victoria.

Likevel har det vær en lang prosess, og arbeidet er ifølge Kvambe langt fra over.

– Man må slutte å tenke at mangfold er noe som kommer av at vi snakker om det. Det er strukturelle endringer som må til.

Opplevde misnøye i musikkmiljøet

Historien om Samspill startet i 1998, med musikerne Ricardo Sanchez, Cristina Latini og Becaye Aw – og like etter, Javid Afsari Rad. Sistnevnte er blant artistene som skal spille på jubileumsmarkeringen.

Kontekst møter ham på et stappfullt Kaffebrenneriet på Sagene. Lukten av nytraktet kaffe siver rundt i lokalet og legger seg på de samlede lydbølgene fra summende cafégjester.

Afsari Rad speider rundt i lokalet og finner et bord i et hjørne, lengst vekk fra støyen, før han setter seg ned og mimrer tilbake til da han var ung musiker i et nytt land med mye kulturbyråkrati.

Å navigere seg rundt i det norske kulturlandskapet som utøver fra et annet land er nemlig ikke bare enkelt.

– Å sende inn søknader er et helvete for nordmenn, du kan tenke deg hvordan det er når du ikke kan språket, humrer han og slår ut med armene.

Javid Afsari Rad
Javid Afsari Rad var en av de første som ble involvert i det som skulle bli Samspill. Foto:Oddgeir Sæther

Han flyttet fra Iran til Norge i 1986, 20 år gammel og med en persisk santur i kofferten. I Norge begynte han å studere musikkvitenskap og ble kjent med flere musikere, både fra Norge og utlandet. Etter å ha forsøkt å stable en musikkarriere på beina i noen år, med alt det innebærer, kjente Afsari Rad og kollegene hans at det var utfordrende å bli hørt som internasjonal utøver.

Mange synes det var vanskelig å komme skikkelig inn i det norske kulturlivet.  

– Det var ganske nytt da, å ha et miljø med musikere fra ikke-vestlige land. Og det var litt misnøye i det miljøet, fordi vi opplevde at det var vanskelig å ta imot musikk fra et annet sted enn Norge, og å ta den musikken seriøst, sier han.

Utfordringer med å bli tatt seriøst

Mange av de internasjonale musikerne var engasjert i skoleturneer av Rikskonsertene. Afsari Rad forteller at selv om han og musikerkollegene synes det var ålreit med skolekonserter, var det få andre arenaer i norsk kulturliv hvor internasjonale musikere, særlig innenfor ikke-vestlige sjangre, ble tatt imot på lik linje med andre utøvere.

– Det var rett og slett en frustrasjon over at du ikke ble tatt på alvor. Og at du ikke fant innpass i noen ting. Da tenkte vi at noen av oss kunne starte en organisasjon hvor vi kunne produsere konserter som var laget og produsert av musikerne selv, sier han.

«Vi var idealister. Vi hadde lite penger, og vi skulle gjøre veldig mye.»

Blant artistene han ble kjent med var Ricardo Sanchez, Cristina Latini og Becaye Aw – de tre som tok initiativ til å starte Samspill i 1998.

Kort tid etter ble Afsari Rad med på laget, som produsent og daglig leder, sammen med Ricardo Sanchez. Den gangen var det de to som sto for mesteparten av driften. Målet var, i tillegg til å produsere og arrangere konserter av og for internasjonale musikere, å skape et miljø for kulturell utveksling, hvor utøvere med ulike bakgrunner kunne spille sammen og lære av hverandre.

– Vi var idealister. Vi hadde lite penger, og vi skulle gjøre veldig mye. Vi lærte mye, jeg og Ricardo, om systemet i Norge. For vi visste nesten ingenting da vi startet, sier Afsari Rad.

De begynte med å kartlegge hvor mange internasjonale musikere som fantes rundt om i Norge, tok kontakt med dem og laget en artistkatalog. Etter å ha fått innvilget støtte fra Kulturrådet satte de opp en konsertertserie på Cosmopolite og begynte å arrangere ulike workshops, hvor artister fra hele verden kunne møtes og spille sammen.

Skjer ikke av seg selv

Artistkatalogen eksisterer fortsatt, og har vokst med årene. I dag består Samspill av rundt 280 artister fra over 80 land, innenfor sjangrene jazz, klassisk, tradisjonsmusikk, hip hop, rock, pop og mer. De hjelper artistene sine med alt fra søknadsskriving til gode avtaler på øvingslokaler, i tillegg til å fungere som et slags bindeledd mellom artister og arrangører.

På administrasjonssiden er det likevel bare ett og et halvt årsverk. Mye av organisasjonen finansieres gjennom driftsstøtte fra Kulturdepartementet, i tillegg til prosjektmidler til de ulike prosjektene.

– Vi trenger driftsmidler til å gjøre all den viktige jobben på det strukturelle nivået, det trengs jo ansatte, det er ikke noe hokus pokus. Så hvis man ønsker en organisasjon som oss, så må man faktisk satse på det og gi midler til det, for det skjer ikke av seg selv. Det må jo prioriteres, sier daglig leder Siri Kvambe.

Siri Kvambe
Siri Kvambe, daglig leder i Samspill etterspør mer midler til å drive organisasjonen videre. Foto:Presse

Selv om det har skjedd mye på 25 år, peker Kvambe på mange av de samme utfordringene som Afsari Rad møtte i 1998. Det handler i stor grad om å bli tatt seriøst.

– Det er jo mye mer bredde å se på scenen nå. Likevel ser vi at det er barrierer. Det er veldig lett å putte alle som spiller sjangere utenom mainstream musikk, som ikke er lett for oss å kategorisere, i samme bås. Hvis det ikke er pop, så er det liksom world music eller «det andre».

– Og det er veldig viktig at vi ikke bare putter alt i «den andre» båsen. Det er skummelt, fordi da blir det fort litt sånn B-laget, og det er det jo på ingen måte, sier Kvambe.


Et sted å komme til

Blant den yngre generasjonen i Samspills artistkatalog, finner vi 29 år gamle Nawar Alnaddaf. Alnaddaf flyktet fra Syria til Norge i 2015, og er en av få artister med base i Norge som spiller oud.

Da krigen brøt ut i hjemlandet var Alnaddaf midtveis i musikkutdanningen sin. I Norge satte hun seg raskt et mål om å søke seg inn på Musikkhøgskolen i Oslo, hvor hun har vært student siden 2020.

– Det er jo en utfordring i seg selv at man føler seg utenfor. At når jeg blir invitert til å spille må det alltid må være sånn Internasjonal Dag eller sånne typer konserter. Det har forandret seg, jeg gjør masse forskjellig nå, men det skjer litt og litt, sier hun.

Da Kontekst møter henne har hun akkurat kommet tilbake fra Ålborg i Danmark, hvor hun har spilt konsert og møtt nordiske arrangører – i regi av Samspill. Alnaddaf mener organisasjoner som Samspill kan gi en viss trygghet for musikere som er nye i Norge.   

Nawar Alnaddaf
Nawar Alnaddaf spiller oud, og er blant de yngre i Samspills artistkatalog. Foto:Samspill

– Fordi da vet man at man har organisasjon man kan komme til. Man kan for eksempel komme til Samspill og si jeg spiller dette instrumentet, og da har de et blikk på hvor du kan passe inn eller hva slags spillejobber du kan få. Jeg har fått mange spillejobber på denne måten, ved at jeg har blitt tipset av Samspill.

– Det blir lettere når Samspill finnes, sier hun.

En verdifull ressurs

Javid Afsari Rad lener seg over det lille kafébordet og prater engasjert om Norges potensial som kulturell smeltedigel. Ifølge han er det i utgangspunktet ganske enkelt:  

– Hvis det finnes ressurser, så kommer folk hit. De tilbyr underholdning, eller musikk, eller det de kan. Og jeg tenker ofte på at vi nordmenn må tenke på hva det er som kan gi oss den beste frukten av det vi får utenfra, og det er faktisk kultur.

– Det hjelper ikke at man tenker at vi har taxisjåfører og folk som kan vaske gulvet for oss. Nå må vi tenke at folkene som kommer hit, kommer med ressurser som kan være bra for oss og være en eksportvare som vi kan vise til verden, sier han.

Det handler altså om å satse på og se mennesker, i dag som i 1998. Og det kan, ifølge Afsari Rad, gagne hele samfunnet.

– Ta Solo Cissokho fra Senegal, en god venn av meg som døde for noen år siden. Da jeg så ham i Norge, så jeg at dette mennesket er den største gaven jeg har fått, og den gaven har jeg fått i Norge.

– I dag har jeg truffet Nawar som er mye yngre enn meg, og da ser jeg en ressurs som kommer til dette landet, som kan blomstre og gjøre masse.

Samspill feirer 25 års jubileum på Victoria Nasjonal Jazzscene onsdag 11 oktober.