Dette tenker de på når de booker festivaler

Festival sesongen er rett rundt hjørnet, og som alltid finner musikkfeltet noe å debattere.

Årets festivaldebatt handler om booking, og ikke minst hvem man velger å booke.

Nylig ble det kjent Stavernfestivalen kun hadde tre kvinner på plakaten. Bookingen er beskrevet som «helt sykt» og «både overraskende og provoserende». 

Til tross for årets reaksjoner viser tall fra Balansekunst at kvinneandelen på scenen under norske festivaler ligger stabilt på 25 prosent.

Vi kontaktet flere festivalbookere for å høre hvilke tanker de har og hensyn de tar når de fyller festivalprogrammet.

Bedre tilgang på kvinner

– Vi ønsker å tilby et variert og likestilt program til vår festival og jobber aktivt med å få kjønnsbalansen til å gå opp, sier Andreas Lindborg i Bergenfest.

Han forteller at det har blitt bedre tilgang på artister og band med kvinnelige medlemmer de siste årene.

Dette mener han er veldig positivt. 

– I vårt program har 51 prosent kvinnelig frontfigur eller kvinner på scenen. 44 prosent har kvinnelig frontfigur, sier Lindborg, og fortsetter:

– Det er fantastisk å se at det nå er en jevnere balanse på scener og festivaler her i landet. Det skal vi fortsette å jobbe videre med. 

– Tenk variasjon før man begynner

Birgitte Mandelid og Claes Olsen booker for Øyafestivalen i Oslo. De har fått skryt for sin balanserte bookingprofil i utenlandsk presse. 

– Hvilke hensyn tar dere?  

– Det har alltid vært viktig for oss å ha variasjon på plakaten og kunne presentere artister og band i ulike sjangre og fra mange steder, sier bookerne.

De forteller at de tidligere har hatt sjangerscener, men at de gikk bort fra dette for å kunne tilby mer variasjon og for å gjøre programmeringen mer spennende.

De forteller også at det har vært viktig at publikum skal føle seg sett:

– Det er for eksempel viktig for unge kvinner å se kvinner på scenen, akkurat som det er viktig for andre grupper å se noen med for eksempel samme bakgrunn eller seksuelle orientering, sier de og fortsetter:

Vi mener at variert representasjon på scenen gir mer variasjon blant publikum, og det gir en bedre festivalopplevelse for alle totalt sett. 

– Hva er viktig å ha i hodet? 

– Det er viktig å tenke på variasjon og balanse både før man begynner å booke og gjennom hele prosessen, sier duoen.

Hvis man tar en opptelling når man har kommet halvveis i bookingen og finner ut at man har lite variasjon, har man malt seg ordentlig inn i et hjørne. Da blir det vanskelig å finne artister som innfrir på alle parametere, mener de.

Les også om hvordan Øyas bookingsjef håndterer avlysninger

– Ingen motsetning mellom kommersialitet og mangfold

Likevel, en festival må selge billetter for å gå rundt. Hvordan balanserer man kommersialitet og eventuelle hensyn som mangfold, kjønn og representasjon?

– Vi er selvsagt avhengig av å få på plass et program som selger nok billetter med tanke på kostnadene vi har, men for oss er det ikke noen motsetning mellom det å tenke kommersielt og mangfoldig, svarer Øya-bookerne.

Claes forteller at de jobber med 50/50 balanse, både når det gjelder kjønn, og når det gjelder internasjonale versus norske artister. Det handler om bevissthet fra start, gjentar han.

– For oss handler det om både bredde og kvalitet, som gjør at publikum vet at de kommer til å finne noe de vil like på Øya, hvert eneste år. Vi ønsker å presentere artister som publikum ennå ikke har oppdaget, men vi vet de vil like, sammen med artister de allerede er fans av og gleder seg til å se.

– Lettere i noen sjangere

Pstereofestivalen i Trondheim har også smykket seg med en 50/50 kjønnsfordeling de siste årene.

Bookingansvarlig Espen Overskeid forteller at festivalen tar et generelt hensyn til kjønnsbalanse i programmet.

– Pstereo tar også utgangspunkt i flere sjangere, og noen er det lettere å finne kvinnelige artister i enn andre, men generelt vil jeg si det er fullt mulig å sette sammen et godt relevant, variert program, samtidig som man tenker på kjønnsfordelingen, sier Overskeid. 

– Mangfold bringer styrke

For den eksperimentelle musikkfestivalen Borealis er det å representere hele samfunnet «et moralsk imperativ».

– Vi ønsker å gjenspeile det samfunnet vi lever i og som deltar på festivalen, for det bygger fellesskap. Det handler ikke om mangfold eller kvalitet; vi vil ha et program som er både godt og mangfoldig, sier kunstnerisk leder Peter Meanwell.

Han forteller at festivalen, i løpet av sine 11 år, aldri har hatt problemer med å programmere et mangfoldig program. Meanwell understreker at det likevel er noe de er oppmerksomme på og tar på alvor. Det må gjøres en innsats for å se utover standardtilbudet fra arrangører eller bransjen, mener han.

– Det er fordi det fortsatt er et kjønnsproblem i musikkbransjen, så hvis du ikke aktivt utfordrer dette og ser lenger enn det åpenbare, blir du et offer for denne pågående strukturelle skjevheten, sier Meanwell, og legger til:

– Vi teller og følger med på tallene fordi vi mener at et program som ikke er mangfoldig, er et svakere program, og vi ønsker ikke dette.

Kjønnsbalanse er ikke det eneste hensynet som tas hos Borealis. De må også stille seg spørsmålene: «er det nok bergensere?», «har vi den rette balansen mellom bergensere?» «har vi den rette balansen mellom norske og internasjonale artister?» «hvordan balanseres partiturmusikk med improvisasjon og andre sjangre?» og «har vi tenkt på bydeler utenfor sentrum, eller på tvers av fylket? ».

Meanwell forteller at mye har endret seg siden han begynte å booke for Borealis i 2014.

– Jeg tror det er blitt mye mer normalt at vi i hele samfunnet anerkjenner at mangfoldet bringer med seg nye styrker og perspektiver, sier han, og fortsetter:

– Når folk hevder at mangfold står i motsetning til kvalitet, er de ofte ikke klar over at det de egentlig sier, er at «det blir verre med flere kvinner». Når du sier det rett ut på denne måten, finnes det ikke lenger noen debatt.