Hva betyr «godt valg»?

«Godt valg» er et merkelig uttrykk.

Og for å ha sagt det: Jeg vet at det er mye annet ved dette valget – og alle andre valg – som er viktigere enn at man sier ‘godt valg’ og at jeg synes det er er merkelig uttrykk.

Jeg burde egentlig ikke bruke tid på å bry meg om dette.

Men like fullt. Jeg stusser, som jeg gjorde da jeg nylig sto med en dobørste i hånden og hørte på en politisk podkast, kanskje det var den til DN med han fra det bandet, og Jens Stoltenberg med somber stemme i en plassert reklame ønsker meg et godt valg.

‘Godt valg’ er så klart ikke forbeholdt Jens. Kronikker fra hele det politiske spekteret avsluttes med ‘godt valg’. Mange (dannede) valgbrosjyrer ønsker leseren/resirkulereren godt valg.

Man sier god ferie, god jul, god morgen, god dag, god kveld, god natt, god helg, godt nytt år. Jeg setter pris på når folk sier dette. Bortsett fra når folk sier godt nytt år etter uke 2.

Men om noen ønsker meg et godt valg, blir jeg forvirret. Skal jeg ha en fin tid for meg selv inne i avlukket? Er det hele valgdagen som skal være fin? Eller skal jeg gjøre et godt valg? I så fall for hvem, for meg eller for nasjonen?

Manglende entusiasme!

Jeg må presisere dette også: Valgdagen er en merkedag. En feiringsdag!

For meg er valgdagen en større begivenhet enn 98% av alle andre hverdager i løpet av en fireårsperiode. Jeg er 100% for å feire valgdagen.

Men jeg sier ‘godt valg’ til 0% av de jeg snakker med på valgdagen, med mindre jeg treffer noen fra et parti som risikerer å få mindre enn 4% av stemmene. Da prøver jeg virkelig å mene det jeg sier. «Håper det blir det godt valg for dere!» kan jeg si.

For har du lagt merke til at man sjelden sier ‘godt valg’ med entusiasme, eller skriver det med utropstegn? Jens sa det mer som en formaning. Definitivt mer «husk å gjøre et godt valg for alle» enn «håper du får en god valgdag da du!».

Kronikkene avsluttes ofte med godt valg punktum, altså også som en formaning («nå håper jeg virkelig du gjør det eneste gode valget for nasjonen og stemmer på meg») enn at man ønsker den andre vel i aktiviteten personen snart skal delta i (God jul! God middag! God øving!).

Uten at jeg kan få det bekreftet fra Nasjonalbiblioteket (søkefunksjonen har ikke indeksert særtegn), later det til å være langt mer utstrakt bruk av punktum enn utropstegn etter ‘godt valg’.

Ekspertene: Nei, du tar feil

Akkurat dette med punktum og utropstegn, er ikke så rart.

«Utropsteikn er typologisk sett mykje meir frekvent i dag enn tidlegare», skriver Margunn Rauset, leder for ordbokmiljøet ved UiB når jeg prøver å få bekreftelse på at ‘godt valg’ er et merkelig uttrykk, men heller innser at jeg bruker for mye utropstegn.

Faktisk er det bred enighet i UiBs ordbokmiljø, altså er både hun og forskerkollega Mikkel enige, i at uttrykket ikke er merkelig.

Rauset trekker frem at det er en lang tradisjon for å bruke «godt valg» på den måten vi gjør i dag, og viser til en Morgenbladet-faksimile fra 1897 hvor adjunkt Blom «ønskede et godt valg i Bratsberg».

Rauset legger til:

«Når ein ønskjer nokon «godt valg/val» fungerer det som ei helsing og eit ønske om at valresultatet må bli godt, og kanskje til og med som ei oppfordring om at den ein snakker til bør bruke stemmeretten sin».

Det dekker altså alt!

Jeg forsøker å kverulere med at ‘godt valg’, som et frittstående uttrykk, spesielt uten utropstegn, er mer merkelig enn å si ‘håper du får en god valgdag’ eller ‘håper du gjør et godt valg’, men Rauset må inn i et møte.

Jeg ønsker i alle tilfeller deg som fortsatt leser dette en riktig god valgdag, og måtte du gjøre det eneste gode valget for både deg selv og nasjonen.