De yngste barna mister konserttilbud ⋆ Kontekst
For de yngste: Ellinor Grønset (t.v.) og Einy Langmoen har turnert barnehagene med forestillinga Årstidsfarger, som tar utgangspunkt i Vivaldis De fire årstidene. Grønset beskriver store konsertopplevelser med små publikummere, som omfavner musikken uten filter.
For de yngste: Ellinor Grønset (t.v.) og Einy Langmoen har turnert barnehagene med forestillinga Årstidsfarger, som tar utgangspunkt i Vivaldis De fire årstidene. Grønset beskriver store konsertopplevelser med små publikummere, som omfavner musikken uten filter. Foto: Ola Sandström

De yngste barna mister konserttilbud

Barnehagekonsertene ble aldri tatt inn i Kulturtankens mandat. Nå står ordninga i fare for å forsvinne. Den største produsenten av slike konserter legger ned tilbudet i 2018.

Det er trist at de som skrev mandatet til Kulturtanken var så sneversynte at de bare tenkte skole, sier fiolinist og pedagog Ellinor Grønset, som har turnert med barnehagekonserter siden 2000. – Det har vært så mange flotte opplevelser, legger hun til.

Den litt mer anonyme lillebroren til Rikskonsertenes skolekonsertordning har eksistert siden starten av 90-tallet. I dag er det 12 fylker som produserer og sender musikk på turné til barnehagene. Bevilgningene fra statlig hold opphører i 2018. Nå er det opp til fylkene om de vil fortsette å gi et tilbud til barnehagebarna. Grønset frykter at konsertene blir en salderingspost.

– Det vil i så fall være et stort tap. Dette er møysommelig bygd opp av entusiaster som så viktigheten av at også denne aldersgruppa fikk oppleve kultur av høy kvalitet. Konsertene har ikke vært et satsingsområde, men man har likevel greid å utvikle noe gjennom Rikskonsertene. En ordning som var i ferd med å bli løfta opp fra startgropa, står nå i fare for å bli rasert, sier Grønset.

Ingen flere barnehagekonserter i Oppland

Den største produsenten av barnehagekonserter, Oppland fylkeskommune, legger i 2018 ned tilbudet. Fylkeskultursjef Kyrre Dahl forteller at de kutter ordninga fordi den har favorisert noen få barnehager.

– Det finnes ingen rettferdighet i systemet, fordi antall barnehager er så stort i forhold til midlene som er disponert. Ofte har det vært sånn at de som har spesielt aktive barnehageansatte har kunnet gjøre seg nytte av ordninga. Hvis vi skulle ha fortsatt, hadde vi ikke kunnet leve med dette, sier Dahl.

Fylket må, ifølge ham, øke bevilgningene med voldsomme beløp dersom ordninga skal gi full dekning.

– Men er det ikke bedre at noen får, enn at ingen får?

– Vi har begrensa med personale og midler, og det kan være lettvint å akseptere at bare noen får, men i dette tilfellet faller midlene fra Rikskonsertene bort, og da har vi ikke ressurser til å fortsette.

Fylkeskommunen har brukt cirka en halv million kroner årlig på barnehagekonsertene. Disse midlene overføres nå Den kulturelle skolesekken (DKS).

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en ordning som kunne betjene barnehagene på en eller annen måte, men jeg tror dette bør være en kommunal oppgave, sier Dahl.

Departementet: Håper fylkene fortsetter

Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet håper fylkeskommunene som har et tilbud til barnehagebarna vil videreføre dette. Han peker på Oppland som «flinkest i klassen», med et omfattende tilbud til sine barnehager.

– Hvorfor er ikke barnehagene en del av Kulturtankens mandat?

– Kulturtanken skal være en nasjonal koordinerende instans for utvikling og kvalitet i DKS, og må ha fullt fokus på dette. Det er ikke til hinder for at Kulturtanken kan dele sin kompetanse om kunstformidling med kommuner som ønsker å tilby kunst- og kulturopplevelser også til barnehagebarn, skriver Folke Fredriksen i en epost til Musikkultur.

– Er det ikke like viktig for denne målgruppa, som for skolebarna, å få konsertopplevelser med profesjonelle utøvere?

– Flere fylkeskommuner bruker ressurser på å gi et godt konserttilbud til barnehagebarn. Jeg håper at de vil fortsette å prioritere dette. Kulturtankens oppdrag er imidlertid å sikre kvaliteten på innholdet, skriver han.

Når vi spør om regjeringen vil gjøre noe for at tilbudet til barnehagebarna blir opprettholdt, svarer statssekretæren:

– Å innføre en landsdekkende ordning for barnehagebarn er et budsjettspørsmål og må vurderes i den sammenheng.

– Vanskelig uten ryggdekning fra Rikskonsertene

Aust-Agder har også et godt utbygd konserttilbud til barnehagene. Musikkprodusent Ola Sundström kan ikke si noe om framtida til konsertene, men innrømmer at den er usikker uten ryggdekning fra Rikskonsertene.

– En tung, statlig aktør som Rikskonsertene, med et helt soleklart mandat om kvalitet og målgruppe, har lagt veldig tydelige føringer inn i fylket, både faglig og økonomisk. Som eneste musikkprodusent har det vært betryggende å ha en så stor samarbeidspartner, musikk er jo ikke et stort område i fylkeskommunen, påpeker Sundström, og understreker samtidig betydningen av barnehagekonsertene:

– Små barn fortjener det aller beste, de sanser det kunstneriske nivået fort. Jeg har fått tilbakemeldinger fra barnehagene om at de kommer til å savne konsertene dersom de forsvinner, sier produsenten.

Sundström mener det er ekstra viktig med oppsøkende konsertvirksomhet for denne målgruppa.

– For de minste barna er det avgjørende med en trygg ramme og atmosfære rundt opplevelsene, og at ensemblene ikke er for store.

Har vært en viktig del av jobben

Musiker Ellinor Grønset snakker varmt om intime konsertarenaer og tett kontakt med publikum.

– Hvorfor konsertene er viktige? Her får barna oppleve musikk live, ikke gjennom iPad eller TV. I likhet med skolekonsertene, når vi alle. Dessuten: Når barna kommer i skolealder, begynner de å koble inn hodet i mye større grad. De yngste barna opplever med hele seg, de distanserer seg ikke, sier Grønset.

– Ditt engasjement handler vel også om arbeidsplasser for musikere?

– Som mange musikere er jeg frilanser ved siden av undervisning i kulturskole og på musikklinje. Barnehagekonsertene har vært en viktig del av jobben for meg som utøver. Det har vært turneer i mange fylker, mange musikere må ha vært i aktivitet også på dette feltet. Utfordringen er at alt er organisert som oppdrag på kontrakt. Det er derfor ingen synlige arbeidsplasser som står i fare og som man kan kjempe for å bevare.

Barnehagekonsertene

• Etbl. i 1992, da som en spleiseordning mellom Rikskonsertene (60%) og fylkene (40%). Etter hvert er halvparten finansiert av fylket og halvparten gjennom Rikskonsertene.

• 12 fylker har vært del av ordninga.

• Barnehagene ligger ikke i Kulturtankens mandat. Finansieringa fra staten bortfaller derfor i 2018, og det er opp til fylkene om de vil videreføre ordninga.