I høst: bygg fomo så flere kan føle seg som tapere ⋆ Kontekst
En publikummer på Øyafestivalen
En heldig publikummer på årets Øyafestival, sannsynligvis godt i gang med å bygge fomo for alle sine venner som ikke fikk billett. Foto:Brand Barstein
Skisse

Slik får man folk til å ville være på noe

«Du må bare ha vært der med oss».

«Vi må bygge fomo igjen», sa en musikkbransjeaktør til meg på Øyafestivalen.

«Hæ?», sa jeg.

«Ja, vi må få folk til å ville være på noe igjen», sa han.

«Åja», sa jeg og kikket ned i gresset.

I tiden etter Øyafestivalen, mens andre flotte festivaler (et utvalg: Oslo Fringe, Trondheim International Impro Festival, Kammermusikkfestivalen, Arendalsfestivalenuka) på hvert sitt vis geleidet publikum og utøvere varsomt inn i høsten, tenkte jeg på dette med å bygge fomo.

Jeg tenkte at ‘å bygge fomo’ er en morsom vending.

Jeg spurte musikkbransjeaktøren om jeg kunne bruke det i en kommentar.

Han sa ja, men at han ikke ville nevnes med navn.

Jeg vet ikke hvorfor.

Men jeg tenker altså på fomo.

Hvordan kan vi bygge fomo når myndighetene sier at vi må kutte ned på alt – spesielt fomo? Hvordan kan vi bygge fomo når til og med ikke-fomo-ting er så dyrt? Hvordan kan vi bygge fomo når tenåringsforeldre vurderer å installere en kortautomat på badet så barna lærer hvor mye strøm koster nå til dags?

Dette, utenom det med kortautomat på badet, har inspirert meg til å lansere kampanjen Sammenbyggervifomohøsten2022™.

Særdeles god fomo

Målet for Sammenbyggervifomohøsten2022™ er å tydeliggjøre at ting skjer, at det som skjer er verdt å få med seg, og at om du ikke får med deg det som er verdt å få med seg, så er du en taper.

Mer presist er det ønskelig med en tredobling av kulturdeltagelse sammenlignet med pandemiåret 2021. Da kommer vi tilbake til slik det var, eller i hvert fall slik det var i 2016 jf. Norsk kulturbarometer. Da var halvparten av oss på en musikal, nærmere to av tre var på konsert og en av tre var på festival i løpet av året.

Jeg er ikke representativ. Jeg har allerede vært på flere konserter og festivaler i år, skjønt ingen musikaler. Men jeg vurderer sterkt å dra på en, fordi en venn som tydeligvis er engasjert i Sammenbyggervifomohøsten2022™ har skrytt veldig av Jan Eggum-musikalen En Natt Forbi i Bergen – selv om denne ikke enda har hatt premiere. Dette er særdeles god fomo-bygging.

Karpe i Spektrum: Her burde du vært! Foto:Heiko Junge / NTB

Karpes residency i Oslo Spektrum er et annet godt eksempel. Her ble 100 000 mennesker – inkludert journalistrepresentanter fra alle mediehus – over ti kvelder unisont enige om at dette er noe du definitivt burde ha fått med deg, og om du ikke gjorde det så er du (selv om de ikke sier det høyt) en taper.

Det fungerer. Jeg så ikke Karpe. Jeg føler meg som en taper.

Og følgelig vil jeg neste gang Karpe spiller noen titalls kvelder i Spektrum, eller neste gang en artist som via Sammenbyggervifomohøsten2022™ får rykte på seg å være like bra som Karpe i Spektrum, kjøpe billett veldig fort.

Hvordan bygge fomo?

Alle som har sett køen utenfor Gucci-butikken på Karl Johan, hvor folk som ikke later til å være typiske Gucci-kunder venter på å få kjøpt en Gucci-handlepose med Gucci-logo på, vet at en nøkkel til fomo-bygging er eksklusivitet og gruppepress.

Og er det noe TV-sendte konkurranser med stadig lengre « … og vinneren er»-avsløringsventetid og kryptisk teasing i sosiale medier har lært oss, så er det at suspense og mystikk er formidable virkemidler.

«Kampanjen vil i stor grad bero seg på å ikke dele bilder eller video fra konserter».

Eksklusivitet, gruppepress, suspense og mystikk er essensielt for Sammenbyggervifomohøsten2022™.

Kampanjen vil derfor i stor grad bero seg på å ikke dele bilder eller video fra konserter, men heller svarer når noen spør om hvordan konserten var:

«Det var [veldig, veldig lang pause] … du må nesten bare ha vært der med oss». Før man bare går sin vei.

Om noen hadde sagt det til meg og bare gått sin vei da jeg spurte hvordan Karpe i Spektrum var, ville jeg følt meg som en skikkelig taper. Som jo er hele poenget med kampanjen.

Publikum på Øyafestivalen med mobil
Helt feil: Det er ikke slik man bygger fomo i 2022. Foto:Kontekst

Jeg er klar over at denne strategien potensielt kan gjøre at jeg mister en del venner, men litt må man ofre for fomo. Dessuten regner jeg med å finne nye venner via gruppen «Vi som mistet vennene våre til fomo».

Ekspertrådet

For å kvalitetssikre metodikken bak kampanjen tar jeg kontakt med psykolog, musiker og (enda viktigere) Kontekst-spaltist Jo Fougner Skaansar. Til min overraskelse stiller han seg positiv til opplegget og sier til og med at det ‘kan funke’, men at det nå fremstår litt uklart. Han ønsker meg lykke til.

Det aner meg at han egentlig mener noe annet. Men det første jeg tenkte etter denne utvekslingen, var at jeg er veldig fornøyd med å ikke bli direkte avvist av Skaansar. Han har altså litt å jobbe med om han skal få meg til å føle meg som en taper.

Det andre jeg tenker er om de tre psykologene jeg spurte før Skaansar og som ikke svarte, nå sitter sammen og ler av forslaget mitt.

Husk å ikke dele fra Bylarm

Denne ukens popmusikkbransjehappening heter Bylarm, og følger forrige ukes popmusikkbransjehappening Vill Vill Vest. Bylarm har gjennom mange år vært den nasjonale fomo-kjernen (selv om Vill Vill Vest gjør en beundringsverdig jobb med å ta den plassen).

De som ikke så Aurora Aksnes – med etternavn – på Bylarm i 2014, eller Billie Eilish i 2018 føler seg muligens som tapere fremdeles (som altså er ok, spesielt siden jeg er en av dem).

I tilfelle denne fireårssyklusen med artister-man-faktisk-burde-ha-sett-faktisk gjentar seg, vil jeg derfor i år være ekstra påpasselig med å bygge fomo for alle andre, slik at Sammenbyggervifomohøsten2022™ vokser seg større, og enda flere føler seg som tapere.

Om noen spør hvordan en konsert var, vil jeg svare «Det var [veldig, veldig, VELDIG lang pause] … du må nesten bare ha vært der».

Før jeg går min vei.