Bjørn Kjellemyr var den første jeg spilte med. Vi hadde en kvartett og jammet i et hønsehus på Ballestad mellom Skien og Porsgrunn. Jeg var 15-16, og han noen år eldre. Bjørn introduserte meg til den nye norske jazzen: Garbarek, Finnerud og Rypdal. Vi hadde vårt hemmelige, musikalske brorskap med sterke ideer om hva som var kult og ikke. Han vokste opp i Bamble, men vi møttes i Skien.

Bjørn var en djevel på ostinatfigurer og en mester til å holde grooven gående med Fender-bassen sin. I 1974 flyttet han til Oslo. Der begynte han på Musikkhøgskolen med Knut Guettler som lærer. Jeg kom noen år etter til Oslo og Bjørn var én av mine to venner i storbyen på den tiden. Jeg var ofte på besøk i Deichmannsgate og hørte på bueøvelser (med sordin) og Miles Davis. Vi spilte også sammen i bandet Busken Smoul med Vidar Johansen og Eyvind Olsen, hvor vi testet ut både frijazz og egne låter. På Musikkhøgskolen studerte han først og fremst kontrabass. Og Bjørn ble en utmerket klassisk bassist. På slutten av 70-tallet spilte han et par år i Harmonien i Bergen, men vendte senere tilbake til Oslo.

Jeg husker aller best kvartetten med Christian Reim, Calle Neumann, Ole Jacob Hansen og Bjørn fra den tida. Et fantastisk, men også litt skummelt band, hvor Bjørn sto støtt som en påle oppi alt som skjedde. Litt seinere var det Terje Rypdal og hans Chasers som nøt godt av Bjørns heftige basspill. Sammen med Audun Kleive skapte han et komp som var legendarisk. Jon Eberson, Jan Gunnar Hoff, Berit Opheim og Morten Halle er andre musikere han jobbet mye med. I tillegg spilte han med internasjonale stjerner som Joe Henderson og Pat Metheny.

Bjørn Kjellemyr var en bassist med stor autoritet og et distinkt anslag. Men han kunne også være lyrisk og romantisk. Jeg husker innspillingen med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen «Langt nord i skogen». Sangen «So ro godt barn» har et mellomspill hvor Hans Fredriks sekkepipe er akkompagnert av Bjørns syngende bass i høyt leie. Himmelsk!

Han hadde evne til å passe inn i den musikalske sammenhengen han befant seg i. Dette gjorde han ettertraktet både i pop og jazz-sammenhenger. Både Kari Bremnes og Anne Grete Preus står på CV-en. Han var i en lang periode en av landets mest brukte bassister. En rask kikk på diskografien hans indikerer det.

Det er ikke så godt kjent at Bjørn i mange år reiste rundt i Mellom- og Sør-Europa sammen med renessanse/barokk-musikerne Jordi Savall og Rolf Lislevand. Dette var prestisjefulle jobber. Men reisingen med stort instrument, flyplasser og leiebiler kunne nok sikkert både være ensomt og slitsomt.

Fra 2005 var han ansatt som basslærer ved Norges musikkhøgskole og mange av landets yngre bassister har nytt godt av hans grundige kjennskap både til instrument og musikk.

De siste årene var Bjørn plaget av sykdom og kunne ikke spille. En tung skjebne for en som hadde dyrket musikken hele livet og gitt så mye til både publikum og medmusikere.

Vi lyser fred over hans minne.

Rune Klakegg, musiker