Barratt Due startet arbeidet på 80-tallet – endelig har de fått tariffavtale ⋆ Kontekst
Fornøyde: For første gang er de ansatte på Barratt Due musikkinstitutt del av de store tariffoppgjørene. Direktør Harald Hjort (til venstre) og tillitsvalgt Hans Offerdal ser fram til den nye erfaringen.
Fornøyde: For første gang er de ansatte på Barratt Due musikkinstitutt del av de store tariffoppgjørene. Direktør Harald Hjort (til venstre) og tillitsvalgt Hans Offerdal ser fram til den nye erfaringen. Foto: Rune Eriksen

Barratt Due startet arbeidet på 80-tallet – endelig har de fått tariffavtale

Det tok noen år, en god del diskusjon og mye gjensidig opplæring. Men nå har ansatte og ledelse på Barratt Due musikkinstitutt en tariffavtale. Til glede for begge parter.

Rett før nyttår signerte Barratt Due musikkinstitutt en tariffavtale med de ansatte. Det var en lang prosess dit, forteller klubbleder og høyskolelektor Hans Offerdal og direktør Harald Hjort.

Begge er veldig fornøyd med det de har fått til, og er glade for å ha avtalen på plass. I år er de for første gang del av hovedtariffoppgjøret i Spekter, og begge sier at de ser fram til regulerte oppgjør og den nye erfaringen.

Turbulent start

Offerdal forteller at behovet for tariffavtale bygde seg opp over noe tid blant de ansatte. De aller første forsøkene på å lage avtale ble gjort på 1980-tallet, men de kom aldri i mål. På Barratt Due har veldig mange ansatte relativt små stillinger, og både Hjort og Offerdal sier at det nok har vært vanskelig å engasjere flertallet. Da et klubbstyre ble etablert i 2016 og Creo ble kobla inn, tok det ganske kort tid før kravet om tariffavtale ble sendt til bedriften.

Les også: Ingen lønnsavtale for DKS-utøvere – KS sier nei

Hjort sier at han opplevde at de ansatte stort sett var fornøyd også tidligere.

– Kravet om tariffavtale kom overraskende på oss. Vi fikk det nærmest i posten, uten forutgående dialog, sier Hjort.

Han understreker at det ikke var motstand i ledelsen mot å ha en avtale.

Da kravet var satt fram, startet forhandlingene. Både tillitsvalgt og direktør forteller om en turbulent start. Instituttledelsen syntes de ansatte hadde urealistiske krav. De ansatte syntes de fikk lite gehør.

– Min opplevelse er at de tre første møtene satt vi nesten og skrek til hverandre, sier Offerdal.

Han smiler av det nå. Men begge leire syntes det var tøft.

– Etter hvert begynte både ledelse og ansatte å se verdien i å ha en avtale, og i å ha engasjerte tillitsvalgte, sier Offerdal.

– Entydig positivt

Det løsna etter hvert, og nå er begge fulle av lovord. De beskriver at de har hatt en bratt læringskurve, og at prosessen fram til avtale har vært oppdragende, konstruktiv og givende.

– Det vanskeligste å bli enige om var det materielle – lønn, pensjon og alt som medfører direkte utgifter. Men nå har vi utarbeidet et eget lønnssystem, og er for første gang del av regulerte forhandlinger, sier Offerdal.

Les også: Kor, korps og orkestre har fått TONO-avtale

Begge framhever hvor positiv avtalen, og aller mest prosessen fram mot den, har vært for bedrift, ledelse og ansatte. At ansatte og ledelse forstår hverandres behov og ønsker bedre, og at de har utviklet bedre måter å snakke sammen og samarbeide på. Hjort sier han også er glad for at det er etablert et fungerende tillitsvalgtapparat, der det før tidvis har vært vanskelig å rekruttere medarbeidere til verv som verneombud og styrerepresentasjon.

– Personlig, og også på vegne av ledelsen, opplever jeg det som har skjedd som entydig positivt, sier Hjort.

– Det har kosta krefter, men det er blitt veldig bra! Underveis har jeg lært mye om å være tålmodig, sier Offerdal, og legger til:

– Dette er jo ikke egentlig en kamp som skal vinnes. Begge sider skal bli fornøyd.

Ikke ferdig ennå

Både Hjort og Offerdal understreker at de ikke er ferdige med alt som har å gjøre med medarbeiderspørsmål på Barratt Due. Men nå har de en avtale, et tillitsvalgtapparat og en samarbeidsform som gjør at de går inn i nye prosesser med gjensidig tillit.

De siste ti årene har Barratt Due ekspandert voldsomt. Fra en liten, tett familiebedrift til et digert apparat med 150 ansatte i små og store stillinger, over 500 barn, elever og studenter og flere ulike tilbud i virksomheten. Institusjonen er tre ganger så stor nå som den var i 2011. Hjort legger ikke skjul på at det har medført noen voksesmerter. Og et behov for profesjonalisering av alle ledd.

– Før kravet om avtale kom, var vi allerede i gang med å profesjonalisere arbeidsgiverplattformen i form av personalhåndbok, bedre kontrakter, HMS-plan – alt var under utvikling. Det er fortsatt noe igjen før vi er der vi ønsker. Å forhandle fram og utarbeide en tariffavtale har gitt oss ekstra motivasjon og press for å komme i mål, sier Hjort.

Les også: DKS utan lønnsavtale: Kunstnaren er sett på sidelinja

Det finnes bare fordeler med å ha en tariffavtale, forklarer Offerdal.

– Når vi har en avtale, får ansatte medbestemmelse og innsyn. Avtalen, og prosessen fram mot den, har skapt en helt ny åpenhet mellom ledelse og ansatte. Det fører til tillit, som er en plattform for et godt samarbeid. Og det har vi nå, slår han fast.

Fakta om tariffavtale

Tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og enten en arbeidsgiverforening eller en enkelt arbeidsgiver om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Den første tariffavtale i Norge ble opprettet i 1873, og den første landsdekkende tariffavtalen ble inngått i 1907.

Kilde: snl.no