– Våre kulturbudsjetter er solide

En hylgråtende baby. Det er første gang under et intervju med kulturministeren.

Hun jobber med svarene, Lubna Jaffery, men til slutt snur hun seg mot den misfornøyde pluddisen og den hardtarbeidende moren bak seg på Kunstnernes Hus.

«Ååå, stakkars lille venn! Nei, bare sitt, ikke gå», sier hun til mor og baby. Men sistnevnte har allerede blitt løftet opp og jaggu stoppet ikke gråten.

– Vet du hva, jeg kan ikke la en baby bare gråte, sier Jaffery når hun snur seg tilbake.

Hun fortsetter der hun slapp, ved Skuda.

«Slik er det bare»

For mange er kulturbudsjettet for 2027 relativt udramatisk. Bevillinger består og økes i takt med prisvekst. For andre er det ikke slik. Noen kuttes fra statsbudsjettet helt, eller mister en del av støtten.

«Slik er det bare», sa Jaffery under fremleggelsen av budsjettet på Kunstnernes Hus onsdag.

Skuespiller- og danseralliansen (Skuda) er blant organisasjonene som i praksis mister en del av den statlige støtten dersom neste års budsjett blir godkjent.

Fjorårets kutt har ikke blitt reversert.

Skuda ansetter 100 skuespillere og dansere, men en femtedel av dem kan miste jobben neste år, sa daglig leder Tone Øvrebø Johannessen til Kontekst før vårt intervju med kulturministeren.

– Det er en betydelig mengde. Jeg synes det er veldig leit.

Johannessen beskrev Skuda som kunstnerlivets svar på Olympiatoppen; Jaffery var denne uken storfornøyd med å kunne dele ut over 500 millioner kroner til et nytt toppidrettssenter.

– Vi legger til rette for kontinuitet, arbeidsgivere får kunstnere med kvalitet i verdensklasse. I tillegg så blir jo dette en svekkelse for publikum, et svakere kunst- og kulturtilbud. Færre kunstnere som kan reise rundt i Norge på et høyt nivå, sa Johannessen.

Gir fortsatt penger, bare mindre

Og når Kontekst spør Jaffery om Skuda, svarer hun nøkternt:

– Men så er det sånn at, igjen, skal vi ha penger til noe, så er det andre ting vi ikke kan bruke penger på.

Det paradoksale er at en betydelig del av kommunikasjonen utad fra Kultur- og likestillingsdepartementet i forbindelse med budsjettet (både i år og i fjor), er at de satser på nettopp dans.

Nå skal det blant annet opprettes et nytt dansekompani på Sørlandet som en del av en ekstra pakke til nasjonale dansetiltak pålydende ti millioner kroner.

Og samtidig som Skuda fortviler over manglende midler, er ikke Creo fornøyd med at Musikeralliansen også i år er fraværende fra budsjettet. Musikeralliansen er tuftet på samme modell som Skuda, og har vært noe Creo (som også er utgiver av Kontekst) har satset tungt på i en årrekke.

Spørsmålet til Jaffery er da hvorvidt alliansemodellen er noe denne regjeringen ikke ønsker å prioritere?

– Alliansemodellen er, det har jeg vært veldig ærlig og åpen på, i seg selv ikke noe vi ønsker å prioritere. Det var Anniken Huitfeldt og jeg som statssekretæren hennes som ga penger til Skuda første gang på statsbudsjettet, sier Jaffery.

– Det var en tid der dette var et viktig virkemiddel. Nå ser vi at vi kanskje må gå inn og finansiere, eh, enkeltting … som, eh …

Det er på dette tidspunktet babygråt sender Jaffery på en liten avstikker, før hun kommer tilbake:

– Alliansemodellen, ja. Vi er ikke nødvendigvis veldig begeistret for den.

– Vi har sett at Skuda var viktig, og derfor ga vi penger til Skuda. Vi gir fortsatt penger til Skuda, men vi gir ikke like mye som vi har gitt tidligere.

Manifestasjonen av det frie feltet

Jaffery og Kontekst var i starten av vår korte samtale uenige om hvor høyt på listen over lengstsittende kulturministre hun nå er. Kontekst mente snart topp fem, Jaffery selv mente topp tre.

I ettertid ser vi at Jaffery hadde rett i at hun har sittet lengre enn sin gamle sjef Huitfeldt, men selv om hun snart passerer Hallvard Bakke, er det fremdeles et stykke opp til Valgerd Svarstad Haugland, Trond Giske, Lars Roar Langslet og den sannsynligvis uslåelige Åse Kleveland.

Altså snart topp fem.

Å reflektere over sitt eget virke som kulturminister nå, etter fire budsjetter, synes hun i alle tilfeller virker «rart», og sier heller at hun sitter så lenge Jonas Gahr Støre har tillit til henne.

Men er hun fornøyd med noen av prioriteringene hun har gjort så langt som statsråd som har kulminert i årets budsjett?

– Huset vi står i her, Kunstnernes Hus, er et av de eksemplene jeg er veldig fornøyd med, sier Jaffery.

– Jeg sa i valgkampen at neste periode så kommer jeg til å være opptatt av det frie feltet. Dette huset er jo manifestasjonen av det frie feltet.

Hun kommenterer kjapt at målet om 1 % til kultur kom litt lenger unna i år. «Det er krevende», sier hun og refererer til «enorme bevillinger» til forsvar, sikkerhet og Ukraina.

– Men det er fortsatt en økning, sier hun.

Det er mer penger i kunstlivet nå

Likevel er store kulturorganisasjoner skeptiske til hvor det bærer.

En av kulturorganisasjonene som har runget hardest med varselsbjella er arbeidsgiverforeningen Spekter.

Etter at budsjettet ble lagt fram, skrev Spekter at «seks av ti kulturmedlemmer i Spekter har allerede varslet at de må nedskalere produksjoner neste år, mens tre av ti har meldt om økt behov for nedbemanning».

– Dette er ganske harde ord fra Spekter. Klarer ikke regjeringen lenger å demme opp for de kravene og behovene som trengs i kunst- og kulturfeltet?

– Vi har jo vært opptatt av å løfte scenekunstinstitusjonene. Det har vi gjort i de siste budsjettene, der vi har sørget for at det har vært økte bevilgninger så de har hatt rom til å kunne produsere mer, svarer Jaffery.

– Og så må alle scenekunstinstitusjoner, altså medlemmer hos Spekter, i likhet med veldig mange andre, se på driften sin til enhver tid. Jeg vet at veldig mange av medlemmene til Spekter har vært gjennom krevende nedbemanninger. Der er ikke kulturlivet skånet. Men vi har vært opptatt av å sørge for at ikke man har ABE-kutt, sånn at man kan ha forutsigbarhet i driften sin, og så må man kalibrere for det nivået det ligger på.

Jaffery sier hun har en god dialog med Spekter, og forventer at de «er tydelige i sine krav til meg».

– Men jeg kan ikke innfri alle ønsker på en gang, det er veldig, veldig vanskelig, også for en kulturminister i Norge å gjøre.

– Slik du oppfatter det nå, er det vanskeligere kår for kulturarbeidere enn det var for fire år siden?

– Nei. Det mener jeg ikke det er. Arbeiderpartiet vært i regjering i fem år, og det vi vet, det er at våre kulturbudsjetter, de er solide – mye større enn høyresiden sine budsjetter. Det er mer penger i kunstlivet nå enn det var for fem år siden.

– Det har vært en styrking av kunstfeltet spesielt, og særdeles innen scenekunst. Det er bedre vilkår å drive kunst og kultur i dag enn det var for fem år siden, sier Jaffery.