
Et selvmord i familien forandret Kari Jahnsen
Både nytt liv og død gjorde at det tok syv år for Jahnsen å gi ut musikk under navnet Farao.
Det er mange gode forandringer som skjer når man går gjennom noe så vondt, forteller hun.
– Gir mer faen
Til tross for at hun er midt i albumutgivelsens hektiske hverdag (tidligere denne dagen har hun tatt bilder av vinylplaten for promotering) så er Jahnsen overraskende rolig.
– Når man opplever sorg som er så jævlig, så gir man så mye mer faen. Det er veldig deilig. Det samme skjer når man får barn, man har ikke like mye kapasitet til å bry seg om ting som ikke betyr så mye lenger, sier Jahnsen og fortsetter:
– Det gjør at man får et veldig skarpt fokus. Jeg fikk et sånt fokus der jeg bare plukket vekk alt det uviktige, og sto igjen med det som gir meg mest i livet.

– Og hva er det?
– Godt spørsmål. Vennskap, relasjoner til andre mennesker. Det må være det viktigste.
Hun forteller at gjennom morsrollen og sorgprosessen har relasjonene hennes forandret seg. Det gjør også at ikke alle blir med videre. Det er trist, men Jahnsen beskriver det også som en lettelse å finne ut av hvilke relasjoner som er verdt å fokusere på.
Hjelp fra Didion
– Magical Thinking, hvor kommer den tittelen fra?
– Det er tatt fra The year of magical thinking av Joan Didion. Den leste jeg etter jeg hadde mistet dette familiemedlemmet.
– Det er enten et veldig godt eller veldig vondt tidspunkt å lese den på.
– For meg var det veldig, veldig godt. Jeg leste den kanskje et halvt år etterpå, sier Jahnsen.
Hun forklarer at hun, etter å ha mistet vedkommende, opplevde mye vrangforestillinger der han kom tilbake, gikk ved siden av henne eller var i rommet.
– Ting som gjør at man høres helt ute ut når man sier det høyt. Men det var en veldig reell følelse.
Vi snakker om alle avtrykkene folk legger igjen i dag, som gjør det vanskeligere å innse at noen er borte. Kanskje har de fortsatt en facebook- eller Instagram-konto. Eller kanskje har man fortsatt et telefonnummer lagret.
– Det har jeg tenkt på, at kanskje det var lettere før i tida å komme seg videre fordi man ikke har den påminnelsen.
Didion skriver også om alle påminnelsene, og alle vrangforestillingene man opplever i møte med noens død.
– Først tenkte jeg at jeg hadde gått fra vettet, og var ganske sikker på at det aldri kom til å gå over, noe jeg kan fortelle deg at det har gjort. Heldigvis.
The year of magical thinking satte ord på opplevelsen Jahnsen hadde, på en måte hun fram til da selv ikke hadde klart.
– De tankene jeg trodde var galskap, som det kanskje var, de kaller hun magiske, og det hjalp det skiftet der. Å tenke på sorgen som noe fint.
Sorgen går aldri bort
– Hvordan kommer det fram i musikken?
– Veldig mange av sangene handler om det her. Ikke alle, men de fleste. Det er hovedtema.
Aller mest er det synlig på tittelsporet.
– Der har jeg prøvd å beskrive den følelsen og hvor umulig det føles å komme seg gjennom, selv om det faktisk går til slutt. Sorgen går aldri bort, men den blir ganske mye svakere, sier Jahnsen, og legger til:

– Jeg ville heller ikke gjøre det for spesifikt, så det høres egentlig ut som kjærlighetssanger. Man kan bruke det som det og.
– Hvordan er det å legge noe så personlig i noe som skal være tilgjengelig for alle?

– Det er ganske sårbart.
Jahnsen sammenligner med bandet hennes Ultraflex. Der er ikke tekstene like personlige.
– Man utleverer ikke seg selv like mye. Med Farao så er det mye mer følelser involvert. Det er en sårbar situasjon: Man gir jo ut musikk for å vise seg fram, med det betyr også at andre kanskje hører på det. Det er mer på spill.
Trenger du noen å snakke med?
Akutt hjelp: 113
Mental Helse: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
Kilde: Helsenorge