Det var året jeg var dum nok til å stille spørsmål om kulturpolitikk

I høst ble jeg Konteksts første medlem av Stortingets presselosje.

Det er ikke en stor begivenhet, og en ikke fryktelig eksklusiv klubb, men tanken med losjesøknaden var at dette er steg videre innen et av Konteksts fire kjerneområder: kulturpolitikk (de andre tre områdene er musikk, scenekunst og utdanning).

Tettere på, bedre innsikt i, dypere kunnskap om, etc.

Kort tid etter at søknaden ble innvilget, avholdt presselosjen sitt årlige arrangement hvor politikere og pressen ble samlet i lagtingssalen for en omvendt spørretime (altså at politikerne stilte journalister spørsmål som det ikke finnes gode svar på), debatter og en samtale med Erna Solberg.

Et av debatt-temaene var om stortingsvalget og hvilke emner som IKKE ble snakket om.

«Kulturpolitikk!» ropte jeg, inni mitt hode, og ventet i spenning på at temaet skulle bli tatt opp.

Jeg ventet.

Det ble snakk om formuesskatt som overskygget så mye annet.

Men det ble ikke snakk om kulturpolitikk.

Selv ikke i denne debatten om hva som ble unnlatt i valgkampdekningen, ble kulturpolitikk nevnt.

Det ble åpnet for spørsmål fra salen. Skulle jeg spørre?

Jo, jeg måtte jo det. Så jeg spurte panelet med blant annet NRKs nyhetssjef og flere partiers kommunikasjonssjefer, om det var noen kulturpolitiske saker som partiene spilte inn til mediene, men som ikke ble skrevet om. Eller var kulturpolitikk uinteressant for partiene også?

«Det er ingen som leser det», svarte NRKs representant kort.

Og spørsmålsrunden gikk videre.

Et kulturspørsmål til sjefen

Noen uker senere bød muligheten seg til å stille et annet spørsmål om kulturpolitikk til et høyere nivå i Norges administrasjon.

Det kunne vært naturlig å stille dette spørsmålet til kulturminister Lubna Jaffery, men det var statsminister Jonas Gahr Støre som skulle avholde pressekonferanse om det ambisiøst titulerte Plan for Norge, regjeringens styringsdokument for de neste fire årene, så da fikk han spørsmålet.

For kulturen fikk en plass i dette relativt kompakte dokumentet, under «Barn og unge»:

«Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet. Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. Kulturens egenverdi er grunnleggende for regjeringen. I 2026 vil regjeringen støtte kunst- og kulturinstitusjoner i hele landet, gi kunstnerstipend og tilskudd til produksjon av kunst og kultur, starte arbeidet med en idrettsmelding og sikre full momskompensasjon til frivillige organisasjoner».

Dette er jo vel og bra, men særdeles vagt, tenkte jeg. Jeg har naturligvis forståelse for at det er andre, globale og samfunnskritiske emner som opptar styringsmaktene.

Men har ikke regjeringen litt større tanker om kulturpolitikken, noe som løfter den ut av kulturdepartementets trange nisje og anerkjenner kunstens rolle som en integrert del av utdanning, eldreomsorg og helse?

Dette ble så spørsmålet mitt til Støre:

– Vil regjeringen i denne perioden legge til rette for at kunst og kultur blir en større, mer betydelig del av skolen, som en del av eldreomsorg, som en del av forebygging av ungdomskriminalitet, og som en del av psykisk helsehjelp, og i så fall hvordan vil regjeringen gjøre dette?

Og dette var svaret fra Støre:

– Vi har omtalt kultur innen barn og unge. Lagt det som et eget prosjekt. Vi ser på det å gjøre kultur for barn og unge er viktig for lesing. For integrering og deltakelse. Vi vil også se på beslektede områder som når vi gir momskompensasjon for eksempel.

– Men områdene du beskriver, er områder hvor kulturministeren kommer til å være engasjert og aktiv, men som ikke er løftet opp i egne prosjekter i det arbeidet vi prioriterer.

Kunstens rolle i kontekst

Kontekst er ikke en stor aktør innen norske medier. Vi er heller ikke en stor aktør innen Fagpressen, organisasjonen som samler fagblader og andre nisjemedier. Men vi har enormt potensial og en solid, engasjert leserbase.

Vi har også sterk tillit hos våre lesere. Det vi publiserer, skal være aktuelt, samtidsrelevant og ikke minst samfunnsrelevant. Dekningen vår i 2026 vil derfor i enda større grad fokusere på det som statsministeren ble spurt om: Kunst og kultur som del av andre samfunnsområder – andre departementer.

For selv om kulturpolitikk ikke er det mest leste hos NRK, så er det ofte godt lest hos Kontekst. Emner som ikke er populære hos den gemene hop, kan bety ekstra mye for dem som virkelig bryr seg.

Og det kan ha stor verdi i å få med seg det mest essensielle, om man har det travelt og stopper ved Kontekst et par sekunder i scrollen. Trykk gjerne på ‘del’, men aller helst meld deg på det ukentlige nyhetsbrevet vårt, hvor du får alle ukens saker.

Hva vil du at vi skal være?

I november 2026 er det landsmøte i Creo, forbundet som utgir Kontekst. Dette er medlemmenes mulighet til å styrke Kontekst for bedre kulturjournalistikk, og til å komme med prioriteringsønsker. Hva er det viktig å drøfte nå – og hvordan skal det presenteres?

Inntil da er min innboks alltid åpen for tilbakemeldinger på det vi gjør.

Takk for at du leser!