
Du har makten til å gjøre Spotify mindre betydningsfull
I hvert fall for artistene du liker …
Det føles som at alt om Spotify allerede er sagt. Alle protestrop om uetiske investeringer fra avtroppende CEO Daniel Ek, urettferdige betalingsmodeller, dårlige økonomiske vilkår, lugubre AI-reguleringer: Det er mye å være forbannet over.
Men selv om frustrasjonen er berettiget, så har ikke disse samtalene særlig effekt når det kommer til å få folk bort fra strømmegigantene.
Faktisk har strømmetjenesten vokst med 11 prosent, til 713 millioner månedlige brukere, i siste kvartal.
Ueffektiv exit
Valkyrien Allstars valgte nylig å trekke hele katalogen sin fra strømmetjenesten.
– Spotify er den mest utrivelige plattformen å streame musikk på, sa trommeslager Martin Langlie til NRK.
Utrivelig er en pragmatisk måte å omtale Spotify på. Bandet er heller ikke blåøyd når det kommer til konsekvensene ved å fjerne musikken sin fra plattformen.
De kommer til å gå glipp av både faste og nye lyttere. Det er en pris å betale.
Og prisen for å ikke være på Spotify har vært for høy for mange. Både Taylor Swift, Neil Young og Joni Mitchell har alle trukket musikken sin fra Spotify på et tidspunkt. De er imidlertid alle tilbake på plattformen. Dette viser at selv større artisters protester har liten effekt mot strømmegiganten.
Heller ikke mannen i gata er spesielt interessert i å forlate Spotify, ifølge NRK. Det er ikke så rart, mange nevner dårlige alternativer som hovedgrunn. Og når det kommer til stykket så er verken Tidal eller Apple Music kjent for å være så mye bedre når det kommer til artistutbetalinger eller KI-regulering.
Ingen rette
Det er kjernen av problemet. Det finnes ingen «riktig» strømmetjeneste.
Visst finnes det tjenester som er mer anbefalt, mer etiske, men de er også kjent som lite brukervennlige. De er heller ikke spesielt kjente for majoriteten av brukere – for eksempel Qobuz som ofte flagges som mer fair for artister.
Samtidig, som Valkyrien Allstars viser, så er ikke strømmetjenestene til å stole på. Så hva skal man gjøre? Å frustrere seg i musikkbransjens ekkokamre har liten effekt, det har den siste tiden vist tydelig. Kanskje må man se annerledes på det?
Om du er en musikkfan på alvor, så burde du kanskje tenke på å desentralisere strømmetjenestene i ditt musikkonsum.
Kjøp fysisk
Jeg bruker Spotify, men det er ikke den plattformen jeg ser som min primærkilde for musikk. Jeg kjøper plater, jeg går på konserter, kanskje kjøper jeg også merchandise.
Dette er det jeg ser på som måten jeg aktivt konsumerer musikk på. Samtidig er det også en fordel ved å investere i fysiske format.
Det britiske bandet The 1975 fjernet nylig låten «Human Too» fra sin utgivelse Being Funny In A Foreign Language på alle strømmetjenester. Grunnen: «Så albumet er mer slik The 1975 ønsker at det skal være». Dette førte følgelig til fortvilelse blant fans som satte pris på den låten.
The 1975 er langt ifra det eneste bandet som har modifisert eller endret sin digitale katalog. Det kan sees som en fordel, men det er også en stor ulempe for dem som elsker nettopp denne demoen, eller singelversjonen som plutselig forsvant.
«Human Too» er dog fortsatt intakt på vinyl-utgangen av albumet jeg har i platehyllen.
Verdt prisen av en plate
Mange vil argumentere for at det er privilegert å kjøpe fysiske utgivelser. Men det å høre musikk er også et privilegium. Det var en gang i tiden at LP-plater, senere CD-er og radio var de eneste måtene man kunne høre musikk på. Før Napster og senere strømmetjenester internaliserte en hel generasjon med ideen om at musikk ikke skal koste noe.
Musikk er en kunst, som i dag blir tatt som en altfor stor selvfølgelighet.
Vi vinner nok ikke kampen mot strømmegigantene, men kanskje kan man opprettholde integriteten hos artistene ved å sørge for at de man elsker får pengene sine. Samtidig sikrer du også at du har musikken, uansett hva som skjer i fremtiden. Dette er en forsikring verdt prisen av en plate, etter min mening.