Hvorfor må vi rope sånn?
Når det viktigste formidlingsleddet uteblir, fratas mennesker over hele landet muligheten for å ta del i mangfoldet av norsk musikkliv, skriver aktørene i Samt.
• Kommentarer og kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
«Om å brøle for NRKs døve ører» var tittel på en kronikk om allmennkringkasterens kulturtilbud tilbake i 2020. Da protesterte musikkfeltet mot innsnevring av kunst- og kulturdekningen, og Norsk Komponistforening klaget NRKs musikkprofil inn for Kringkastingsrådet i 2021.
Nå skjer det samme igjen. NRKs musikktilbud blir klaget inn av Samspill, Norsk musikkråd og av Norsk Komponistforening. Opprop og underskriftskampanjer florerer, enkeltpersoner, kritikere og organisasjoner roper i frustrasjon over at oppdraget «tilpasses samtiden» ved at musikktilbudet blir snevrere, usynlig.
Vi, organisasjonene i Samt, vil også rope ut. En av oss, Ultima, en verdenskjent festival for ny og eksperimentell musikk, er akkurat gjennomført, uten at ett eneste konsertopptak blir distribuert via NRK. Ultima har mange og gode konserter, et stort og sammensatt publikum: Det offentlige har brukt av fellesskapets midler for at Ultima skal finnes. Dét er det politisk vilje til, men det viktigste formidlingsleddet uteblir, og fratar muligheten for at mennesker over hele landet kan ta del i dette.
• Les også: Musikkbransjen er bekymret for NRK – igjen
Organisasjonene i Samt jobber med det nye, det som skapes nå og i fremtiden. Vi eksperimenterer med form, vi responderer på vår egen tid, jobber med endringer, og forstår omgivelsene våre fra stadig nye perspektiver. Derfor forstår vi behovet for utvikling og har respekt for ønsket om å utvikle nye formater for å nå nye lyttere. Men når NRK snakker om utvikling, viser de ingen troverdige eksempler på hvordan musikken i alle former skal dekkes.
NRK konkurrerer med strømmetjenestene om vår oppmerksomhet: Strømmetjenestenes inntektsmodeller er laget for det som kan få gjentatt lytting. De vet at lyttere ofte bruker tjenestene for å få en passiv erfaring. Det er dokumentert at å presse svært ulik musikk inn i samme format og logikk er en oppskrift på forflating. I NRK ser vi begrunnelser og formidling av konkrete løsninger som peker på at de går i samme retning; Det er ikke å utvikle, men å bryte ned den store bredden i norsk musikkliv. Og ringvirkningene strekker seg langt utover musikklivets grenser: Når NRK unndrar seg oppdraget med å muliggjøre informert meningsdannelse, undergraver de også de demokratiske prinsippene som ligger bak.
Vi spør med Håkon Thelin hvordan NRK vet at lytterne har «flyttet seg», og vi etterlyser NRKs satsing på å faktisk hjelpe publikum til å finne fram til redaksjonelle musikkprogrammer i deres sendeflater. Hvis lytterne virkelig har flyttet seg; hvor er de, og hvordan foreslår dere å gi dem et nytt hus? Til de som har vært lojale, og som er dypt avhengige av det eksisterende tilbudet: hvorfor rive huset før man har laget nye fundamenter?
Alle stemmene som er ute og brøler nå – igjen – viser hvilken levende, bred og rik kunstoffentlighet vi er heldige å ha i Norge, og hvor mange som setter pris på den. Aldri før har utøverne, de skapende kunstnerne vært flere og dyktigere, aldri før har publikummet vært så stort. Det burde ikke være nødvendig å rope sånn. Men i dette perspektivet blir det meningsløst at NRK igjen vil unndra seg oppdraget sitt som allmennkringkaster. Vi oppfordrer dere til å lytte med større nysgjerrighet til bredden i norsk musikkliv.
