– Jeg blir overrasket over at musikkfeltet agerer så konservativt
NRKs musikksjef Mats Borch Bugge ser alltid muligheten for at de har gjort feilvurderinger.
• Dette intervjuet publiseres samtidig med en artikkel om høstens debatt rundt NRKs musikkprofil.
– Når dere snakker om å nå nye og yngre lyttere, virker det som om det skjer på bekostning av de etablerte lytterne. Stemmer det?
– Det går ikke nødvendigvis på bekostning av dem. Jeg har tro på at de vil finne innholdet også i tiden fremover. Vi må sørge for at musikken når fram til fremtidige generasjoner. Det er en økning i snittalder for radiolytting, og det må vi ta hensyn til.
– Tenker du da på spesifikke programmer som nå kuttes?
– Ikke spesifikt. Endringene handler om en overordnet strategi: digital vekst. Det er ikke unikt for NRK. Vi må gjøre prioriteringer for å møte den medieutviklingen som har pågått lenge. Man kunne sagt at dette skjer på overtid.
– Dere fjernet noen radioprogrammer, flyttet andre og nå har dere fått Norsk munnharpeforum på nakken, blant 70 andre musikkorganisasjoner. Hvorfor tror du dette har skjedd?
– Det viser at NRKs oppdrag er viktig og at folk engasjerer seg. Og så er det også jobben til en del av disse organisasjonene å engasjere seg når vi gjør endringer som berører deres medlemmer, og når noe oppleves som et tap.
– Er det ikke mulig å beholde både det gamle og det nye?
– Vi må bruke ressursene hensiktsmessig. Hvis alt bindes opp i gamle formater, får vi ikke til nyutvikling. Det gjelder ikke bare musikk, men alt innhold vi lager.
– For bare fire år siden var det også debatt rundt NRKs musikkprofil, da ledet an av en tolv siders klage til Kringkastingsrådet fra Komponistforeningen. De mente NRK systematisk nedprioriterte smale musikksjangre. Er vi nå tilbake i det samme igjen?
– Jeg opplever ikke at vi er på samme sted. Nå har vi tettere dialog med musikklivet. Oppropet er en alarmberedskap der ute – en mulighet for organisasjonene til å si ifra. Og de opplever at noe blir borte og ikke erstattes. Vi har satt dato for et dialogmøte for å rydde opp i misforståelser og gå dypere i materien.
– Daværende styreleder i Komponistforeningen Jørgen Karlstrøm mente at dere også tidligere har gitt vage lovnader om tettere dialog, men handlingene har uteblitt.
– Det er eventuelt hans opplevelse. Jeg mener vi jobber for å gjøre en best mulig jobb for norsk og samisk musikkliv, og vi har faste møter med de store interesseorganisasjonene gjennom året. Disse møtene har også Karlstrøm beskrevet som nyttige.
– Synes du det er rart at disse endringene vekker så mye harme?
– Jeg forstår at folk engasjerer seg. Men jeg blir litt overrasket over at musikkfeltet agerer så konservativt. Jazzmiljøet spesielt burde være mer åpne for endring – det er jo menneskelig å være bevegelig. Og musikken i seg er jo i konstant utvikling. Det er litt pussig at det nærmest sitter i muskelminnet at endringer betyr krise.
– NRK skal være noe annet enn kommersielle aktører. Og det er ikke helt usannsynlig at FrP, som ønsker å privatisere NRK, kan komme til makten om fire år. Er dette noe dere stålsetter dere for med dette?
– NRK skal absolutt være noe annet enn de kommersielle aktørene. Strategien for digital vekst handler også om å være relevant for alle deler av publikum i en samtid der redaktørstyrte medier utfordres. Vi må vise at NRK er viktig – også for de som er skeptiske. Det er spesielt viktig når det er krefter som ikke ønsker en uavhengig allmennkringkaster.
– UiO-professor Gunn Enli fortalte meg at legitimitet hos publikum er viktig for å ivareta NRKs popularitet og dermed finansiering. Er legitimitet et nøkkelord for dere?
– Vi bruker ikke nødvendigvis det ordet, men vi snakker mye om relevans. Vi ønsker å være relevante for publikum – også de under 50 år. Du kan si at det handler om å øke legitimiteten gjennom relevant innhold.
– I allmennkringkasterregnskapet for 2024 står det at Jazzklubben har hatt 25% økt lytteroppslutning fra 2023, men legges likevel ned. Hvorfor?
– Disse endringene handler ikke om lineære lyttertall for enkeltstående titler. NRK ønsker digital vekst. Det er kanskje et usexy budskap, men det er nødvendig. Jazzklubben eksisterer jo også digitalt, men digital bruk er annerledes enn lineær. Vi må formidle jazzens verden på en måte som er lettere tilgjengelig digitalt.
– Hva måles den digitale veksten i?
– For radio måler vi antall «fornøyde brukere» – de som har lyttet i minst to minutter på en episode eller en sang. Det er en mer presis metode enn bare å telle folk som er innom.
– Gjelder dette tidskriteriet for «fornøyde brukere» også klassisk musikk, hvor et stykke fort kan vare i femten minutter? Eller blir det mer av det som i dag avsluttet Musikkfrokost, altså Jean Sibelius’ Musette fra Kong Christian Suite (2 minutter og 10 sekunder)?
– Målingene gjelder all lyd i NRK, og har ingenting med det redaksjonelle innholdet å gjøre.
– Hva er dine tanker om allmennkringkastingsoppdraget i 2025?
– Oppdraget er det som gjør NRK spennende. Jeg er overbevist om at vi skal svare enda bedre på oppdraget med disse omleggingene.
– «Det er ikke alltid vi gjør de riktige vurderingene, det skal jeg være den første til å innrømme», sa kultursjef Ingerid Nordstrand i 2022 etter at NRK mente de hadde gjort det bedre for jazz- og klassisk-interesserte, mens publikum mente tilbudet hadde blitt dårligere. Er dette et lignende tilfelle?
– Det finnes alltid en mulighet for at man gjør feil vurdering. Likevel opplever vi at det å ikke våge å gjøre endringer vil potensielt være verre enn å eventuelt feile.
– Norsk Musikkråd, som leder oppropet, ønsker at dere snur og prioriterer utvikling i stedet for avvikling. Vil dere snu?
– Nei, vi skal jo nettopp utvikle. Men jeg er trygg på at endringene vi gjør er til det beste for musikken og publikums interesse i smalere musikksjangre.
