Høres musikkens kraft i eldrepolitikken?

Hun sitter i rullestolen, stille og med blikket et annet sted. Hun husker ikke så mange ord, tid eller sted lenger, men når en velkjent melodi fyller rommet, skjer det noe. Hun synger med, husker ord for ord. Øynene lyser, og hun er igjen seg selv i et øyeblikk av gjenkjennelse, båret fram av musikk.

Under valgkampen la partiene fram sine løfter for eldreomsorgen. Vi hørte om kapasitet, bemanning og finansiering. Livskvalitet for gamle skapes ikke kun ut fra disse grunnleggende faktorene. Den avgjøres også av fellesskap, meningsfull aktivitet og tilhørighet.

Musikk åpner rom for møter mellom mennesker, drømmer og minner. Den kan lindre uro, vekke minner og gi fellesskap til den som kjenner seg alene. Dette er godt dokumentert kunnskap, men likevel er musikk og kultur ennå ikke integrert som en selvsagt del av eldreomsorgen.

I utredningen Musikklandet (NOU 2025:7) slås det fast at musikk skal være tilgjengelig og relevant for alle, uavhengig av alder og livssituasjon. For å få det til må musikken inn i flere sektorer, også helse og omsorg. Samspillet mellom profesjonelle og frivillige må støttes og struktureres. Musikklandet skal altså være for alle, også for dem som ikke lenger finner veien til konsertsalen på egen hånd lengre.

Frivillighetens plass

Revideringen av Kulturloven gir kommunene et tydeligere ansvar for å sikre innbyggerne deltakelse i kulturopplevelser. En klarere forankring av frivillighetens rolle vil være et avgjørende virkemiddel for å lykkes med dette. Frivillig innsats, for eksempel i form av transport eller følge til kunst- og kulturopplevelser, kan utgjøre en grunnleggende del av omsorgens fellesskap. Som supplement frivillig innsats det mulig å gi eldre tilgang til opplevelser de ellers ikke ville hatt, og den representerer en ressurs som beriker både eldreomsorgen og kulturlivet.

Livskvalitet og verdighet

Andelen eldre i befolkningen øker kraftig fram mot 2060. Samtidig vokser ensomhet og psykiske helseplager. Musikk og sang kan redusere uro, dempe tvang, fremme kontakt og styrke livskvalitet, særlig hos personer med kognitiv svikt. Når musikk brukes som omsorgs redskap, handler det om mye mer enn trivsel og tidsfordriv. Det handler om verdighet og helhetlig omsorg.

En garanti som forplikter

I stortingsmeldingen Bu trygt heime varsles en nasjonal aktivitetsgaranti. Den skal omfatte både hjemmeboende og institusjonsbeboere, og vurdere hvordan kultur og frivillighet kan trekkes inn. Ambisjonen er riktig, men uten ressurser, kompetanse og samarbeid på tvers blir aktivitetsgarantien stående som en uforløst intensjon. Hvorfor er det lettere å finansiere olje og gass enn levende kunst og menneskelig kontakt? Er det fordi vi fortsatt betrakter økonomisk avkastning som en større verdi enn fellesskap, tilhørighet og livskvalitet?

Mer enn en valgflørt

Demenskorene viser hva som er mulig. De skaper fellesskap, aktivitet og glede, men lever ofte på usikker finansiering og ildsjeler. Slik sårbarhet kan ikke være grunnmuren i en voksende eldreomsorg.

Veien videre krever:

• Kompetanseheving i helse- og omsorgssektoren for å bruke musikk terapeutisk og i relasjonsarbeid.
• Strukturert samarbeid mellom frivillige og fagpersoner både fra helse – og kulturfeltet.
• Forutsigbar finansiering av musikk- og kulturtiltak for eldre.
• Tilrettelagte arenaer for musikk i eldreomsorgen.

Kunst, kultur og frivillighetens kraft i eldreomsorgen må dessuten inn i partienes velferdsfortelling og forankres i kommunebudsjetter, helseplaner og nasjonale reformer. Uten dette forblir Musikklandet et hjørne av politikken. Et ideal som aldri blir virkelig for en stadig voksende samfunnsgruppe, våre eldre.

Kommentarer og kronikker uttrykker skribentens meninger. Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 23. august.