Musikkbransjens ukjente trussel
– Det er mange eksempler på potensial som ikke blir realisert, sier utvalgsmedlem.
I juni mottok kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery den omfattende utredningen Musikklandet. Flerstemt musikkpolitikk for framtiden. Dette er musikkfeltets første NOU.
– Jeg vet at utredningen er etterlengtet i musikkfeltet, og den blir verdifull når vi skal utarbeide ny politikk, sa Jaffery ved overrekkelsen.
Utredningen har vært under arbeid siden 2023.
Et av punktene som fokuseres på er «potensialsvinn».
– Dette er tap av menneskelige ressurser. En konsekvens av at politikken ikke fanger opp kompetanse og det potensialet som finnes, forklarer NOU-utvalgets leder, Sigrid Røyseng.
Begrepet potensialsvinn er noe utvalget selv har etablert, som en parallell til ordet matsvinn, for å belyse tapet av både talent, potensial og menneskelige ressurser.
Potensial som ikke realiseres
Utvalgsmedlem Trude Marit Risnes lanserte begrepet potensialsvinn. Hun savnet noe som beskriver alt uutnyttet potensial som hver dag går til spille fordi samfunnet ikke legger til rette for at mennesker eller organisasjoner får hentet ut sitt potensial.
– Innenfor musikkfeltet finnes det mange eksempler på initiativ der potensialet ikke blir realisert, sier hun.
Hun trekker fram musikkterapi som et eksempel:
– Det finnes etter hvert solid dokumentasjon på hvor effektiv musikkterapien er sammenlignet med andre behandlingsformer knyttet til bestemte diagnoser, men likevel blir det ikke rekruttert og utdannet flere musikkterapeuter innen helsesektoren.
– Man rekrutterer og bruker heller de tradisjonelle behandlingsformene. Da tar vi ikke ut potensial som samfunn, sier Risnes.
Hun mener også Norge i liten grad klarer å bygge opp gründere og solide selskaper innen musikknæring. Grunnene er blant annet manglende risikokapital til gode ideer med skaleringspotensial. Det offentlige evner heller ikke å komme med nødvendig oppstartskapital eller kompetanse for å løfte musikknæringen som felt, påpeker hun.
– Da taper Norge på dette, mens land som for eksempel Sverige i mye større grad evner å hente ut potensialet innen musikknæring og derav skapes det både flere arbeidsplasser og mer skatteinntekter innenfor dette feltet enn vi evner i Norge, sier Risnes.
Et siste eksempel på potensialsvinn kan knyttes til skole og utdanning, forteller Risnes.
– Det at skolen i dag er rigget slik at så mange barn og unge ikke i stor nok grad opplever mestring, kan gjøre at vi som samfunn går glipp av mye potensial. Det å skape en bredere mestringsarena i skolen der musikk brukes i større grad tverrfaglig for å stimulere til kreativitet, til formidling til språkopplæring, sier hun og legger til:
– For jo flere barn og unge som ikke opplever mestring jo, mer potensialsvinn risikerer vi som samfunn å få.
Utilstrekkelige rammer
Ifølge NOU-en er denne potensialsvinnen noe som skjer når «politiske rammer og virkemidler ikke fanger opp, støtter eller legger til rette for initiativet, kompetansen og utviklingspotensialet som finnes».
Utredningen konkluderer med at dagens rammer og strukturer for norsk musikknæring er utilstrekkelig. Dette skaper igjen potensialsvinn når talent, rettigheter, selskaper og innhold ikke utvikles kommersielt her til lands, eller overtas av utenlandske aktører.
– Slik viser potensialsvinn til en form for ineffektivitet, ikke i aktørene selv, men i systemene som omgir dem, står det.
Samtidig er det ingen konkrete resultater når det kommer til løsninger.
Ifølge utvalget finnes det ikke én løsning. De krever dog en helhetlig innsats «for å løfte musikknæringen gjennom styrket kapitaltilgang, kompetanse, markedsarbeid, rettighetsforvaltning, rammevilkår som for eksempel mva.-regelverket og eksport».
Denne tilnærmingen reflekterer et helhetlig etos i utredningen, som handler om å se på musikkbransjen fra «et tverrsektorielt perspektiv».
– Mitt håp er at ved å få et felles begrepsapparat som «potensialsvinn» er, så vil flere aktører i samfunnet kunne identifisere og forstå alvoret når så mye potensial innenfor blant annet musikkfeltet går til spille, sier Risnes.
Hun mener det må jobbes mot en bedre balanse mellom det å stimulere ved at verdier skaper, og det å bruke ressurser på det bestående. Da kan samfunnet realisere sitt potensial, mener hun.
– Klarer vi det vil vi kanskje etter hvert få mindre potensialsvinn og musikkens betydning og kraft i samfunnet vil bli betydelig større enn i dag.
Regjeringen: – Gir oss oppdatert kunnskap
Kontekst har spurt Kultur- og likestillingsdepartementet om deres tanker rundt potensialsvinn.
Statssekretær Trude Storheim svarer at de sender NOU-en direkte ut på høring, og håper på stort engasjement og mange gode høringssvar.
Hun presiserer at departementet ikke vil gå inn i enkeltdeler av utvalgets anbefalinger før etter høringen.
– Regjeringens mål med å sette i gang arbeidet med en musikk-NOU er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet. NOU-en gir oss oppdatert kunnskap og nye analyser som blir verdifulle når vi skal utarbeide ny politikk, sier Storheim.
