Store konsekvenser for kulturlivet
Men dette handler selvsagt ikke bare om meg: Ettersom KI-botene kan generere alt fra bilder til musikkverk, har den voldsomme utrullingen av ChatGPT og alle dens avarter og konkurrenter vidtrekkende konsekvenser for hele kunst- og kulturfeltet. Det er allerede svært merkbart i mange bransjer; grafiske designere, oversettere og komponister mister jobber i fleng, og KI-generert musikk oversvømmer ulike strømmetjenester og plattformer.
Den offentlige samtalen later i noen grad til å ha kapitulert: Stadig oftere ser det ut som diskusjonen handler om hvordan man skal bruke generativ KI, snarere enn om. Nå sist i nyhetsbrevet fra Bokklubben, der hovedoppslaget var «Kom i gang med KI!», etterfulgt av reklame for en rekke bøker om temaet.
De ivrigste ververne forsøker å trekke opp en skillelinje mellom «riktig» og «gal» KI-bruk. For eksempel ved å bare la den gjøre store, organisatoriske oppgaver og ikke slippe den til som skapende kraft.
Ulike aktører lager sine egne, påstått «stuerene» versjoner av generativ KI. Universitetssektoren har tatt i bruk Sikt KI-chat, VG har lansert tjenesten HeiVG, dels til sterk kritikk, skal sies, i tillegg til den allerede nevnte Copilot fra Microsoft.
Tiden som forsvant
Men lar det seg i det hele tatt gjøre å skille mellom mer eller mindre «riktig», eller etisk, bruk av KI?
Én ting er at argumentet om å spare tid får meg til å lure på om alle bare har sovet seg gjennom de siste tiårene med rivende teknologisk utvikling. Tidsbesparelse har vært et sentralt argument for å innføre ny teknologi siden begynnelsen. Men hvor er denne tiden? Hvem er det som har fått den, og hva bruker de den til?
Det er et svært kortsiktig argument: Tidsbesparelser følges alltid hakk i hæl av krav om økt effektivisering. Det blir aldri noe mer tid i regnestykket. Det eneste som øker, er forventningene til hvor mye det er mulig å få gjort på en arbeidsdag.
Massivt behov for tyveri og energi
Samtidig er det to veldig store problemer jeg ikke ser noen vei utenom, sånn som generativ KI fungerer i dag. Det ene er at enhver kommando til ChatGPT eller lignende tjenester bruker helt enorme mengder energi. Det kan være så mye som fem ganger så mer et vanlig Google-søk.
Det andre er at de mest effektive modellene er basert på åndsverktyveri i stor skala. Under Tidsskriftdagen 27. mai la Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon (SNL), fram noen ganske ville tall om Open AIs trening av ChatGPT. For det første har de lastet ned leksikonets omtrent 200 000 artikler mange millioner ganger. Det har de ikke lov til. Dette har skjedd til tross for at SNL gjentatte ganger har tatt kontakt og bedt dem eksplisitt om å la være.
Ifølge Bolstad skyldtes dette at OpenAI hadde et svare strev med å finne nok materiale å trene språkmodellen sin på. Han sier de lastet ned hele internett to ganger, matet den med 300 000 bøker og alt innhold i alle videoer på YouTube. I tillegg har de brutt seg inn i en rekke ulike databaser uten tillatelse.
Internasjonalt har mange store aktører på kulturfeltet gått til søksmål mot KI-selskaper for å ha benyttet rettighetsbeskyttet materiale, for eksempel i musikkbransjen.
Enn så lenge – la være
Denne typen KI-verktøy fungerer altså ikke etter hensikten uten tilgang til så godt som all verdens åndsverk.
Tek-gigantene har åpenbart ingen planer om å gjøre rett og skjell for seg og godtgjøre rettighetshavere av egen fri vilje. Etter hvert som nasjonale og internasjonale lovverk snegler seg etter utviklingen, kan de kanskje i noen grad tvinges til det.
Enn så lenge virker det innlysende for meg at all bruk av KI-verktøy forutsetter, og derfor indirekte legitimerer, store mengder åndsverktyveri. De alternative verktøyene nevnt over er også basert på OpenAIs språkmodeller.
Derfor mener jeg den viktigste diskusjonen for veldig mange og på veldig mange områder, fremdeles må være hvorvidt man skal ta generativ KI i bruk, eller la det være. Og for meg er det ingen tvil – så lenge det ikke finnes kompensasjon for bruk av åndsverk eller en plausibel løsning på den vanvittige energibruken, kommer jeg til å la være.
